definisjon av vanlig lov
I det juridiske systemet i de fleste land er det forskjellige typer lover. Den såkalte ordinære loven er en der det ikke er noen spesielle prosedyrer for godkjenning av den.
Det skal være en juridisk regel som krever en enkel prosedyre for den endelige lovfestingen. Over de vanlige lovene er det lover av generell karakter, det vil si organiske lover.
Den generelle prosedyren for utarbeidelse av en ordinær lov
Godkjennelsen av en vanlig lov presenterer forskjellige stadier: et initiativ, en diskusjon, en sanksjon og til slutt en lovfesting.
Forslaget om en vanlig lov begynner normalt i husene til den lovgivende makten, det vil si gruppen av representanter for folket. På den annen side har presidenten til en nasjon vanligvis makten til å foreslå denne typen lover. I noen tilfeller har høyesteretter eller populært initiativ også muligheten til å fremme denne typen juridiske normer.
Når behandlingen har begynt, må det ordinære lovforslaget debatteres artikkel for artikkel av medlemmene av parlamentet i en nasjon gjennom en spesialisert kommisjon.
Når innholdet i ordinær lov allerede er avtalt, må det sanksjoneres, det vil si at det må godkjennes av representantene for den folkehøyre staten.
Til slutt må den ordinære loven kunngjøres i den offisielle statlige tidningen slik at den kan overholdes. Nevnte kunngjøring inkluderer signaturen til den høyeste autoriteten til en nasjon.
Forskjeller mellom organiske lover og vanlige lover
Lover blir vedtatt av nasjonale parlamenter. Organiske lover er de som refererer til grunnleggende rettigheter og offentlige friheter og er normalt inkludert i den nasjonale konstitusjonelle teksten. For å bli godkjent krever organiske lover generelt et absolutt flertall av representantenes hus. På den annen side er ordinære lover alle de som kan godkjennes med simpelt flertall, for eksempel budsjettloven, skatteloven eller de som er knyttet til sivile rettssaker.
En vanlig lov kan ikke endre innholdet i en organisk lov, siden det er et hierarki-prinsipp mellom de to. På den annen side utvikler all vanlig lov innhold som allerede er etablert i en organisk lov.
Kort sagt, organiske lover har strukturell karakter i det juridiske rammeverket, og ordinære lover foreslås for å håndtere spesifikke situasjoner som ikke påvirker grunnlaget for staten.
Foto: Fotolia - Valerii Zan
