definisjon av pakt

Ordet pakt er den som brukes til å betegne de avtaler eller traktater som er opprettet mellom to eller flere parter angående spesifikke situasjoner eller beslutninger og som de er forpliktet til å overholde visse spørsmål.

Avtale inngått av parter der de forplikter seg til å overholde visse omstendigheter som må respekteres.

En pakt, som skal betraktes som en slik, må ha gjensidig samtykke fra partene som inngår i den, siden den alltid innebærer enighet mellom disse partene. Normalt er pakten konstituert skriftlig, selv om det i daglig praksis kan oppstå situasjonen med å inngå en pakt eller bli enige om noe uten at det er nødvendig å utarbeide reglene og retningslinjene som skal følges.

Pakten er en av de mest høytidelige former som mennesket utviklet for å sikre forståelse og respekt for de forskjellige interessene som står på spill. Begrepet pakt betyr altså nettopp å være enig og respektere det som ble bestemt. En pakt innebærer alltid et visst nivå av forpliktelse fra den ene parten til den andre og omvendt, samt et nivå av fordeler som gis fra gjensidig samtykke.

En annen oppfatning som pakten også antar, er samarbeid eller solidaritet.

En lang praksis i historie og i ulike sammenhenger

Gjennom menneskehetens historie kan vi finne mange avtaler som involverer deling av ideer eller mål av regioner eller land som kan være i konflikt eller kan være i solidaritet med seg selv. Dette betyr at etablering av en pakt ikke er en eksklusiv handling for to parter i solidaritet med hverandre, men det kan også representere et kompromiss mellom de som anser seg å være fiender og som setter opp denne fiendskapet i en viss periode.

I tilfeller av avtaler som er opprettet mellom regioner, land, politikere, forretningsmenn, institusjoner, gjøres de alltid skriftlig slik at det er en klar og spesifikk oversikt over både forpliktelsene som tilsvarer hver enkelt og rettighetene eller fordelene. motta.

En av de mest kjente paktene i denne forbindelse er San José, Costa Rica, som omhandler menneskerettigheter og ble undertegnet i 1969.

Medlemsstatene som følger den forplikter seg til å respektere rettighetene og frihetene som er anerkjent i pakten, og selvfølgelig å garantere fri og full utøvelse av alle personer som er underlagt jurisdiksjon.

I mellomtiden, hvis disse rettighetene og frihetene ikke respekteres, kan partene delta i tiltak for å gjøre dem effektive, oppfylt.

Som vi allerede påpekte linjene ovenfor, er paktene avtaler som mennesker feirer siden de mest avsidesliggende tider, praktisk talt siden menneskehetens begynnelse, kan vi si.

Selv i religionene har paktene et veldig relevant nærvær, for eksempel var de et element til stede mellom Gud og mennesker for å bli enige om atferdslinjer.

Bibelen, nærmere bestemt Det gamle testamente, redegjør for pakten som Gud behørig signerte med Noah, og som, som vi vet, besto av at Noah reddet en del av menneskeheten fra den universelle flommen.

Så var det en annen veldig viktig pakt mellom Gud og det utvalgte folket Israel, i dette tilfellet var samtalepartneren Moses som mottok fra Gud bordene som inneholdt de ti bud som det jødiske folket måtte oppfylle for å nyte det lovede landet.

På den annen side var den romerske sivilisasjonen en paktkult og til og med innenfor den sivile loven i denne kulturen, var det som var en pakt, klart differensiert fra en kontrakt. Paktene involverte ikke formaliteter på den tiden, og de fleste ganger manglet de muligheten for å bli henrettet, og for hvert tilfelle oppfordret loven unntaksvis til at de ble oppfylt.

Romerne pleide å lage pakter med folket de erobret.

Overholdelse kan lovmessig håndheves

For øyeblikket er dette problemet modifisert, og avtaler og kontrakter er begreper som er lovlig likestilt og innebærer derfor passende vilkåravtale og forpliktelse til å overholde visse betingelser, blant annet kommersiell, arbeidskraft. I mellomtiden, hvis det ikke overholdes, kan overholdelse kreves på lovlig måte.


$config[zx-auto] not found$config[zx-overlay] not found