definisjon av grammatisk person

Verbene vi bruker i skriftlig eller muntlig kommunikasjon, kan brukes i entall eller flertall. På spansk er det tre personer for entall og tre for flertall. På denne måten er de grammatiske personene i entall jeg, du, han eller hun og vi, du, de eller de for flertall. Derfor blir grammatiske mennesker anerkjent gjennom personlige pronomen.

Den første personen er den som snakker eller handler. Således, hvis jeg sier "jeg snakker", "vi synger", refererer jeg til første person entall og første person flertall. I andre person blir det hentydet til et annet individ enn seg selv, som kan være en person eller flere, for eksempel "du danser" eller "du jobber". I tredje person brukes pronomenet han eller hun i entall, og de eller de er i flertall, for eksempel "de tegner" eller "han har det gøy."

Ikke-personlige former for verb

Det er verb som ikke er relatert til en grammatisk person og er verbets ikke-personlige former, som er infinitiv, gerund og partisipp. Infinitivet på spansk har tre mulige avslutninger, i ar, i er eller i ir, slik som verbet å elske, verbet å bringe eller verbet å forlate. Gerund inkorporerer slutten går eller går, som kjærlig, går ut eller avskjed.

Partisipp ender med tilbedt eller borte, som elsket eller borte, men det må tas i betraktning at noen partisipp er uregelmessige, som satt eller sett. Disse tre skjemaene kalles ikke-personlige fordi de ikke har personlige pronomen før seg.

Bruk av første og tredje person i litterære tekster

Når det skrives i første person, forteller fortelleren noe fra sitt personlige synspunkt. Hvis jeg sier "jeg så tyven forlate etableringen, og jeg kunne ikke unngå å stirre på ansiktet hans", forteller jeg en hendelse som har skjedd med meg, og jeg skriver den i første person fordi jeg er vitne til noe som har skjedd. Førstepersonsforteller beskriver virkeligheten fra første person entall eller jeg eller fra første person flertall eller vi-som.

Når du skriver i tredje person, blir fortelleren allvitende, det vil si at han kjenner hele sakens virkelighet

En allvitende forteller ville si "en ung mann kom ned stigen og plutselig gled og falt". Tredjepersons fortelleren beskriver noe fra ham eller henne i entall, eller de eller de i flertall.

Det skal bemerkes at figuren til den allvitende fortelleren til og med kjenner følelsene til karakterene han beskriver. Tredjepersonsfortellingen kan også betraktes fra perspektivet til en objektiv forteller, det vil si en som observerer det han ser utenfor historien på en objektiv måte, men ikke vet hva karakterene han beskriver tenker eller føler.

Bilder: Fotolia - aletia2011 / kurapatka


$config[zx-auto] not found$config[zx-overlay] not found