definisjon av mimring
Vi kan definere erindring som en effekt eller et fenomen som får oss til å huske det som er tidligere fra et bestemt element eller en situasjon. Ordet reminiscence brukes i vanlig språk på en kanskje mer poetisk måte enn andre, siden det innebærer et delikat og veldig skjørt nivå av minner, ikke som en del av klare og konsise minnefakta, men som noe som resonerer i vårt sinn, men ikke i en åpenbar eller åpenbar måte. På et eller annet tidspunkt brukes ordet reminiscence også for å si at noen eller noe kan ta elementer fra en annen person eller et annet lignende objekt og før det ligner.
Ideen om mimring har også å gjøre med det faktum at noe, en situasjon, et objekt, et bilde eller noe generert av sansene, er årsaken til minnet om noe fortid. Reminiscence starter alltid fra et element som tar oss tilbake til tidligere tider, og begrepet brukes vanligvis i en positiv forstand, for eksempel når vi vil referere til lykkelige eller gledelige øyeblikk, ikke nødvendigvis negative. I denne forstand kan minne om andre levede øyeblikk vises i vårt sinn fra det faktum at noe umiddelbart er relatert til nåtiden, vanligvis fra sansene (et visuelt bilde, en aroma, en følelse, etc.).
I noen tilfeller kan tanken om erindring også få en åndelig betydning, og det er slik når det gjelder å huske tidligere liv; bilder som i vår jordiske bevissthet ikke har full sans, men som alltid betyr noe følelsesmessig for oss fordi det antas at de relaterer oss til tidligere liv der vi allerede har opplevd slike opplevelser eller gjort noe lignende. Minne i denne forstand blir mye brukt som et begrep av religioner som buddhisme og hinduisme som ikke snakker så mye om jordisk liv, men med ideen om å koble til noe høyere, noe som ikke kan forklares praktisk og som det er ingenting annet enn livets essens.
