definisjon av stipulate
Ordet fastsette refererer til det handling der vilkårene for en avtale er avtalt, avtalt, det vil si at partene som er involvert i den vil bli enige om deres rettigheter og forpliktelser i samme.
Avtalene er frivillige avtaler som ble utført av to eller flere parter, om noe spørsmål, tema, det er deres ansvar, og så når avtalen er nådd om emnet, vil resultatet bli overført til et skriftlig dokument som vil la det være på papir omfanget av konklusjonen, eller manglende at det også er mulig å definere det gjennom muntlig forpliktelse, muntlig.
Det skal bemerkes at det skriftlige dokumentet der vilkårene for en avtale er angitt, er populært betegnet som en kontrakt.
I mellomtiden, i den nevnte avtalen, avtaler jeg, er partene enige om å strengt respektere det de har blitt enige om. I alle fall vil det opprettes en de facto forpliktelse og den påfølgende respekten for de foreslåtte forholdene, som selvfølgelig må respekteres, for ellers kan det være nødvendig at de overholdes ved lovmakt. Fordi alle tilbud viker for rettsvirkningerdet vil si at det som er etablert i innholdet, må overholdes fordi ellers kan den berørte parten be om at retten overholder behandlingen som foreskrevet.
Videre, på forespørsel av høyre, ordet stipulate refererer til lage en verbal kontrakt.
Blant synonymer som finnes for dette ordet, de av enig og enig, er noen av de vi bruker mest på språket vårt for å referere til det som kommer til uttrykk. I mellomtiden er ordet som står imot det som er til stede, det av tilbakekalle, som nettopp refererer til annullering av en konsesjon som ble gitt i tide.
