hva er tilbedelsesfrihet »definisjon og konsept
Også kjent som religionsfrihet, regnes det som en grunnleggende rettighet. Den består av å kunne velge hvilken som helst type religiøs tro, samt muligheten for ikke å velge noen og erklære seg ateist eller agnostiker.
Det handler om å erkjenne at hvert individ skal respekteres for sin religiøse tro og praksis. Dette innebærer at ingen skal bli tvunget til å gi avkall på sin tro, eller bli utsatt for noen form for tvang i denne forbindelse.
Demokrati og tilbedelsesfrihet
Demokrati slik vi forstår det i dag er en relativt nylig virkelighet, siden dets nærmeste opprinnelse er i den franske revolusjonen i 1789. Det var nettopp i denne historiske konteksten at erklæringen om menneskerettighetene og borgerne ble proklamert. Denne teksten understreker en grunnleggende ide, frihet. I denne forstand forstås frihet som muligheten for å gjøre alt som ikke skader andre.
Åpenbart kan denne oppfatningen av frihet projiseres på religiøs tro.
Å ikke respektere religiøse ideer ville innebære motstand mot ytringsfrihet, et grunnleggende aspekt i ethvert demokratisk politisk system. Det skal bemerkes at demokrati er basert på likhet mellom alle individer og parallelt på ideene om flertall og toleranse. I denne forstand ville det ikke være flertall eller toleranse hvis religiøs tro ikke kunne uttrykkes offentlig med total frihet.
Tjenestefrihet er en grunnleggende rettighet som ennå ikke er en realitet over hele verden
I Verdenserklæringen om menneskerettigheter fra 1948, spesielt mellom artikkel 18 og 21, heter det at et individs religion må respekteres, enten det er i det private eller det offentlige. Rettigheten til å endre religion anerkjennes også.
I århundrer forfulgte inkvisisjonen alle de som praktiserte sin religiøse tro i motsetning til katolisismen. Alle som trodde på læresetninger som ikke ble anerkjent av kirken og uttrykte dem privat eller offentlig, ble ansett som en kjetter og kunne bli prøvd og straffet for den (den vanlige straffen for kjetteri var ekskommunikasjon).
Det hellige kontoret eller inkvisisjonen begynte sin reise i Europa i middelalderen og nådde til slutt Latin-Amerika
Hvis vi tar historien til Mexico som referanse, er den preget av de spente forholdene mellom kirken og staten (Cristero-krigen mellom 1926 og 1929 er et tydelig eksempel på maktkampen mellom religion og politikk).
I dagens vestlige demokratier er ikke tilbedelsesfrihet lenger et problem, siden alle konstitusjonelle tekster fremhever behovet for å respektere enhver religiøs lære. Imidlertid er undertrykkelse av religiøse grunner en realitet i land som Nord-Korea, Pakistan, Somalia, Afghanistan, Syria eller Sudan.
Det anslås at mer enn 200 millioner kristne blir forfulgt over hele verden.
Foto: Fotolia - nikiteev
