definisjon av åttekant, eneagon, dekagon
En polygon er en flat geometrisk figur som er avgrenset av forskjellige sammenføyde segmenter.
Hver og en er dannet av sider eller segmenter, sidepunktene eller foreningspunktene til sidene og vinklene, som er mellomrommene dannet mellom to stråler som er samlet i et punkt.
Når det gjelder klassifisering, er de delt inn i vanlige og uregelmessige (hvis alle sidene og vinklene er like, er det en vanlig polygon). En annen måte å klassifisere dem på, er etter antall sider de presenterer. Åttekant, enegon og dekagon er polygoner som har henholdsvis åtte, ni og ti sider.
Octagon
Denne geometriske figuren er vanlig når sidene og vinklene er kongruente, det vil si like.
Alle vinklene er 135 grader, og i det indre er det mulig å danne åtte trekanter.
For å beregne omkretsen kan du multiplisere lengden på en side med åtte. For å beregne arealet må omkretsen multipliseres med apotemet delt på to (apotemet er avstanden mellom sentrum av en polygon og midtpunktet på hver side av en figur).
Som andre figurer er det mulig å tegne en perfekt omkrets gjennom innsiden eller utsiden av sidene. Hvis sidene av denne polygonen ikke er like hverandre, er åttekantet uregelmessig.
Eneagon eller nonagon
Som navnet antyder, har denne geometriske figuren ni sider og ni hjørner.
Hvis alle sidene er like lange og de indre vinklene er like, er det en vanlig figur. Hver av vinklene er 140 grader.
Hvis vi multipliserer lengden på hver side med ni, får vi omkretsen. Åpenbart kan eneagon være uregelmessig.
Dekagon
Det greske prefikset deca indikerer at denne figuren har ti like sider.
Denne polygonen har også ti hjørner, ti vinkler og trettifem diagonaler.
For å beregne arealet er det nødvendig å vite lengden på sidene eller lengden på apotemet.
Utover matematikk
De forskjellige geometriske figurene er grunnleggende "verktøy" for teknisk tegning og brukes til å planlegge en arkitektonisk konstruksjon eller for å designe alle slags gjenstander i hverdagen. På samme måte presenterer naturen veldig unike geometriske former, som den sekskantede formen på bikakene til bier eller noen anatomiske strukturer i dyre- og planteriket.
Geometriske mønstre i naturen er kjent som fraktaler. Kunnskap om fraktaler er veldig nyttig i seismologi, biologi eller i noen form for terrestrisk måling. Kunnskap om fraktaler har gjort det mulig for oss å forstå naturens rekkefølge bedre.
Foto: Fotolia - ngaga35
