definisjon av ytterste høyre
Siden mennesket lever i samfunnet, har forskjellige måter å organisere og forstå det oppstått på. Det kan sies at den første ideen om hva politikk er oppstod i sivilisasjonene i den antikke verden, spesielt i den greske sivilisasjonen.
Etter hvert som samfunn ble mer komplekse, dukket det opp forskjellige posisjoner om hvordan de skulle organiseres. Fra den franske revolusjonen i 1789 kom dikotomien par excellence i politisk språk, høyre og venstre, fram.
I nasjonalforsamlingen som ble opprettet etter stormen på Bastillen, ble det fastslått at de som satt til høyre for kongen (Girondinene) var til høyre og de som satt på kongens venstre (Jacobinene) til venstre. Med dette innledende skillet begynte nye trosretninger eller etiketter å dukke opp: moderat eller radikal venstre, konservativ eller liberal høyre, sentrum-høyre, sentrum-venstre, ultra-høyre og andre.
Generell tilnærming til ekstreme høyre
Visjonen til ekstreme høyre er å ta ideer til høyre mot det ekstreme. På denne måten er de generelle tesene i denne politiske posisjonen følgende:
1) utbredelsen av alt nasjonalt mot ideer eller forslag som kommer fra utlandet,
2) avvisning og noen ganger hat mot utlendinger som bor på nasjonalt territorium og
3) kritikk av noen demokratiske prinsipper, som allmenn stemmerett, borgerlige friheter, etc.
Fra et økonomisk synspunkt har de fleste høyreekstreme regjeringer praktisert proteksjonisme.
Mentaliteten til høyreekstreme mennesker er ofte basert på veldig tradisjonelle religiøse overbevisninger og kulturelt dypt forankrede institusjoner (for eksempel hjemlandet eller familien). De som forsvarer denne typen tilnærminger har vanligvis en lang liste med fiender: sosialister, frimurere, homofile, ateister, antipatrioter, proabortister, utlendinger eller jøder.
Ekstreme høyre regimer i det 20. århundre
Selv om vi kunne gå tilbake til forrige århundrer, dukket de viktigste høyreekstreme regimene opp i Europa fra 1920-1930 i land som Spania, Portugal, Italia og Tyskland. Regimene i disse landene, også kjent som fascister, var basert på autoritærisme og ekspansjonisme. Francisco Franco, Benito Musolini, Antonio de Oliveira Salazar og Adolf Hitler delte noen kjennetegn, som fremmedfrykt, militarisme og overdrevet patriotisme.
Selv om tidligere erfaringer med ekstreme høyre har etterlatt dårlige minner som undertrykkelse eller folkemord, fremdeles fremdeles i dag bevegelser og politiske partier med denne ideologien. Oppgangen til ekstrem høyre må forstås som en reaksjon på den økonomiske krisen og den globale forvirringen.
Bilder: Fotolia - cartoonresource / alewka
