definisjon av naturlige satellitter
Med en naturlig satellitt forstås enhver himmellegeme som kretser rundt en planet. Som en generell retningslinje er satellitten mindre enn planeten.
Ikke alle naturlige satellitter er like, for det er faktisk solide, skinnende, ugjennomsiktige, og noen av dem er store. Det skal bemerkes at planetene kan ha forskjellige naturlige satellitter, på en slik måte at satellitten og planeten holdes sammen gjennom tyngdekraften som virker gjensidig.
De fleste av planetene i solsystemet har minst en naturlig satellitt (Merkur og Venus er unntaket fra denne regelen).
Naturlige satellitter i solsystemet
Planet Earth har bare en satellitt, Månen. I stedet har Mars to, Phobos og Deimos. Jupiter er den femte planeten i solsystemet og i sin bane er det totalt 64 satellitter (Callisto, Io, Ganymedes og Europa er de mest kjente). Med hensyn til Uranus er satellittene Titania, Ariel, Miranda, Oberón og Umbriel.
Saturnus satellitter har unike egenskaper, siden dens tetthet er veldig lav, har de intenst lys og deres banedynamikk er ikke homogen (det er coorbital-, gjeter- og trojansatellitter). Rundt Neptun er det totalt 14 satellitter, hvorav Triton er den største og ble oppdaget i 1846.
I vår galakse tiltrekker noen naturlige satellitter astronomers oppmerksomhet på grunn av deres sjeldenhet. Dermed har Ganymedes sitt eget magnetfelt, Callisto er det med flest kratere, og Epimetheus og Janus dreier seg om Saturn i samme bane.
Som man kan se, er navnet på de forskjellige himmellegemene basert på gresk og romersk mytologi. Imidlertid bruker astronomer ikke noe mytologisk navn, men prøver snarere å etablere et forhold mellom det myten representerer og stjernen (for eksempel representerer Helios solen, da den hadde ansvaret for å bringe varme og lys til jorden).
I verdensrommet er det også kunstige satellitter
Kunstige satellitter er de som er skapt av mennesker. Den første kunstige satellitten som ble sendt ut i rommet var Sputnik, og den ble lansert i 1957 i sammenheng med det såkalte romløpet mellom Sovjetunionen og USA. Sputnik hadde et telekommunikasjonssystem som sendte ut radiosignaler som kunne mottas på jorden.
For tiden er det rundt 2500 satellitter i drift og for vitenskapelige, militære, meteorologiske eller telekommunikasjonsrelaterte formål. I alle fall tillater kunstige satellitter kommunikasjon mellom to personer som befinner seg hvor som helst på planeten.
Bilder: Fotolia - AnnaPa / Tigatelu
