definisjon av konstellasjon
Ved konstellasjon forstår vi den gruppen av stjerner som har en bestemt form og egenskaper. Konstellasjoner er kunstige former skapt av mennesker for bedre å forstå en bestemt gruppe stjerner, og selv om de ikke er merket i rommet, etablerer astronomi linjer og forbindelser mellom dem, og danner forskjellige figurer og symboler (som generelt representerer mytiske tegn).
Konstellasjonen er altså en form som er symbolsk etablert på stjernehimmelen som vi observerer fra vårt punkt på planeten Jorden. En viktig detalj å huske på er at stjernene eller himmellegemene som er en del av en konstellasjon kanskje ikke er nær hverandre, selv om de alle ser like ut ved første øyekast. Generelt har konstellasjonene stjerner i forskjellige størrelser, noen er lysere og mer merkbare enn andre.
Organiseringen av stjernene i konstellasjoner er en praksis som eksisterte siden eldgamle tider da sivilisasjoner som mesopotamierne, grekerne og orientalerne utførte en slik praksis. Hovedmålet med denne handlingen var å skille stjernene på en mer tilgjengelig og raskere måte, som tjente både land og sjø. Det sier seg selv at disse konstellasjonene samtidig mottok en transcendent magisk karakter, og derfor var de relatert til dyr eller mytiske karakterer.
Konstellasjonene kan deles inn i de som er i nord og de som er sør for ekvator. I dag fortsetter de å bli analysert og tatt i betraktning, for eksempel er alle tegnene i dyrekretsen representert. Den internasjonale astronomiske unionen anerkjenner 88 av dem. Den beste måten å observere konstellasjonene er fra et åpent rom, siden urbane sentre (på grunn av bygninger og luftforurensning) ikke tillater å observere mer enn et par av dem.
