definisjon av musikalsk skala
Musikk har sitt eget språk, og i stedet for alfabetiske tegn bruker den noter, som er en del av den musikalske skalaen, også kjent som den diatoniske skalaen. Notatene er lyder og hver lyd har et navn og for å representere notene på en skala personalet brukes, som er fem horisontale linjer parallelt med hverandre der alle tonene og notasjonene knyttet til musikkstykket er skrevet. Med andre ord er musikken med sine forskjellige elementer skrevet på personalet, så vel som en nøkkel, som er et bestemt musikalsk register.
Det er en serie naturlige notater som utgjør skalaen, og de er de velkjente do, re, mi, fa, sol, la, si og do. Disse notatene presenteres på en skala eller stige fordi det er intervaller, som er lydavstanden eller høyden som eksisterer mellom to lyder (og måleenheten som skal brukes er tonehøyde). Mellom tonene C og D er det altså en tone, fra D til meg er det en annen tone, men fra meg til F er avstanden mindre og vi snakker om en halvtone. På denne måten består den diatoniske musikalske skalaen av 5 toner og to halvtoner.
Kromatisk skala
I den diatoniske skalaen er nivåene som presenteres ikke like store, siden det er toner og halvtoner. Imidlertid, hvis alle musikalske nivåer var like store på den musikalske skalaen, ville vi snakket om den kromatiske skalaen. I denne skalaen bærer de naturlige tonene en serie toner og halvtoner som ligger mellom dem. Det er tolv lyder på den kromatiske skalaen, hver halvton fra hverandre.
Kunnskapen om musikalske skalaer er det grunnleggende grunnlaget for komposisjonen av melodien i en sang, for å komponere og spille og samtidig for å forstå strukturen til akkorder.
Endringer
Det er noen tegn hvis effekt er å endre høyden på den naturlige tonen, og de er skarpe og flate. Sustain på et notat hever det en halv tone og flat på et notat senker det en halv tone. Og mellom hver av de naturlige tonene som er i en avstand fra en tone, er det et gratis trinn, og hvert av disse trinnene kan navngis som en halv tone høyere enn forrige tone eller som en halv tone lavere enn den påfølgende.
På denne måten kan vi kalle det første gratis trinnet som C skarpt, eller hvis vi hever C med en halv tone når vi bruker en skarp eller som D-flat hvis vi senker en halv tone fra D ved å bruke en flat. På samme måte kan trinnet som følger D betegnes som D-skarpt hvis vi bruker en skarp til D eller som E-flatt hvis vi senker en halvtone fra E.
Bilder: iStock - skynesher
