definisjon av decahedron
Polyhedra er de geometriske elementene med forskjellige flate ansikter. Faktisk betyr ordet polyhedron på gresk bokstavelig talt "mange ansikter."
Disse figurene kan forstås som en solid eller tredimensjonal kropp, og volumet deres avhenger av de forskjellige ansiktene til hvert polyhedron.
Det skal bemerkes at ideen om et polyhedron refererer til et sett med polygoner i tre dimensjoner, og ideen om en polygon refererer til plane figurer.
Decahedron er en ti-sidig polyhedron
Polyhedra er regelmessige når deres forskjellige ansikter og vinkler er like hverandre, og de er uregelmessige når dette kriteriet ikke blir fulgt. En annen måte å klassifisere dem på er antall ansikter. På den annen side er polyhedra delt inn i konveks og konkav, førstnevnte er de som kan støttes på alle ansiktene, mens sistnevnte er de som ikke har denne egenskapen.
På denne måten er en ti-sidig polyhedron en decahedron. Med andre ord er det en geometrisk kropp som består av ti flate overflater, men det er ikke en vanlig polyhedron siden ansiktene deres ikke er like. Samtidig er det et polyhedron som kan være både konkave og konveks, siden antall kanter og hjørner kan variere.
Når det gjelder begrepet dekaeder, består det av to greske røtter: deka, som betyr ti og hedra, som betyr sete.
Eksempler på decahedra
I rollespillet brukes en veldig original type terning, da den har ti ansikter i stedet for de tradisjonelle seks. Denne ti-sidige døen er også kjent med et annet navn, en femkantet trapeszoeder (den består av 10 ansikter og fire hjørner på hver av dem).
En femkantet bipyramid består av 10 ensidige trekanter, 15 kanter og 7 hjørner. Denne polyedronen lar oss forklare den molekylære strukturen eller det tredimensjonale arrangementet av noen atomer som utgjør et molekyl.
Andre eksempler på decahedra er det åttekantede prismen (10 flater, 24 kanter og 16 hjørner) eller den enneagonale pyramiden (10 flater, 18 kanter og 10 hjørner).
Platon og polyedrene (de platoniske faste stoffene)
Platon var den første filosofen og matematikeren som tok for seg emnet polyhedra. I følge denne greske filosofen fra 1000-tallet f.Kr. C, er hvert av de fire elementene som utgjør universet (luft, vann, jord og ild) assosiert med en annen polyhedron. Ild består av tetraeder, luft består av oktaeder, vann består av icosahedra, og jorden består av terninger.
Det skal bemerkes at det for Platon er en femte flergangsform, dodekaeder, som har blitt brukt av Gud til å etablere universets grense.
Visjonen om de platoniske faste stoffene uttrykker en dobbel dimensjon: strukturen til alt som eksisterer og parallelt skjønnheten.
Foto: Fotolia - grandeduc
