definisjon av locus

I området med analytisk geometri innebærer begrepet locus å spesifisere eller bestemme overflaten som er opprettet på en koordinatakse fra en gitt ligning. Dette betyr at hver matematiske ligning har en konkret grafisk fremstilling, som kan være en linje, en kurve, en parabel eller en hvilken som helst annen figur.

Som alle andre matematiske ideer er begrepet locus abstrakt. Matematisk abstraksjon er basert på to grunnleggende enheter: tallet og poenget. Den første brukes til å lage algebraiske beregninger og den andre til å forstå geometrisk rom. I denne forstand er loci sett med punkter som deler samme eiendom.

Dette forslaget gir en bedre forståelse av rommet

Hvis vi tar som en referanse en omkrets med en radius på en meter, er denne geometriske figuren stedet for punkter på planet som er i lik avstand fra et annet spesifikt punkt, sentrum av omkretsen. Med andre ord er den vanlige avstanden mellom alle punktene som utgjør locus, omkretsens radius.

Analytisk geometri studerer geometriske figurer, men dette gjøres gjennom matematiske ligninger. Det er et verktøy som lar representere alle slags situasjoner, ta avgjørelser, forklare fenomener eller kjenne de grunnleggende egenskapene til en gitt situasjon. Til slutt hjelper formen som uttrykker et sted å beskrive alle slags romlige virkeligheter.

Analytisk geometri i matematikkens historie

Euklidisk geometri ble utviklet av den greske matematikeren Euklid i det tredje århundre f.Kr. C og fokuserer på studiet av geometriske figurer og deres egenskaper. Analytisk geometri blir en sammensmelting mellom klassisk geometri og algebra.

Grunnleggeren av denne disiplinen var Descartes, en fransk filosof og matematiker fra det syttende århundre. Hans nye visjon om geometri ble utviklet i hans berømte verk "The Discourse of Method". For Descartes var ikke matematikk riktig en vitenskap, men en metode for å forstå vitenskapen i seg selv. Det kan sies at med matematikk var det allerede mulig å forklare hvorfor ting,

De kartesiske aksene (ordet kartesisk kommer fra navnet Descartes på latin) er de tradisjonelle koordinatene for enhver studie av analytisk geometri. Slik sett er et abstrakt uttrykk av algebraisk type oversettbart i et bestemt bilde, for eksempel en parabel.

Analytisk geometri omhandler settet med algebraiske kurver: ellipsen, omkretsen, parabolen, hyperbola eller hyperboloid.

Foto: Fotolia - mustgo


$config[zx-auto] not found$config[zx-overlay] not found