definisjon av fysiognomi
Begrepet fysiognomi eller fysiognomi, siden begge stavemåtene er riktige, har to komponenter: physis som tilsvarer naturen og gnomon som betyr å skjelne. Når det gjelder betydningen av begrepet, er det to mulige betydninger: det er utseendet til noens ansikt eller det ytre utseendet til noe.
Ansiktsspråket
Mennesker kommuniserer med ord, med bevegelser og med ansiktet vårt, siden ansiktsegenskaper og uttrykk formidler informasjon om hvem vi er. Faktisk er det spesialister på dette feltet som argumenterer for at det er mulig å beskrive noens personlighet basert på ansiktsegenskapene. I denne forstand indikerer brede ansikter en kapasitet for ofring, et smil er relatert til hormonnivåer, asymmetriske ansikter indikerer et nivå av depresjon, og store øyne er assosiert med godhet.
De som kjenner ansiktsspråket bekrefter at det er mange aspekter som snakker om seg selv: hudtonen, retning av øyenbrynene, utseendet, nesen, leppene eller munnen. Dermed indikerer de tynne leppene selvkontroll, den oppovervendte nesen uttrykker forfengelighet og de buskede øyenbrynene er typiske for vitale og impulsive mennesker.
Fra et historisk synspunkt er forholdet mellom ansiktet og personligheten et spørsmål som har blitt kontaktet av de gamle grekerne, som analyserte ansikts- og kroppstegn for å forstå menneskesjelen. Disiplinen som studerer ansiktsegenskaper er fysiognomi, og det er en kunnskap som har vekket interesse for maleriets verden, blant forfattere eller i psykologiens verden (i det 19. århundre var frenologi en disiplin som studerte kriminelle tendenser til individer basert på egenskaper av ansiktene deres).
Det ytre utseendet til noe
Alt som omgir oss har et utseende og derfor en fysiognomi. Med andre ord, alt har form og bunn. Når det refereres til det menneskelige ansiktet, formes formen informasjon om personligheten og karakteren, det vil si bakgrunnen til noen. På samme måte kan det som har en menneskelig dimensjon forstås med form-bakken-skillet.
For å illustrere denne ideen, kunne vi tenke på et personlig problem, som har sin fysiognomi (problemets ytre utseende) og samtidig sin dype del eller bakgrunn, det vil si implikasjonene av problemet.
Bilder: Fotolia - Rawpixel / bst2012
