definisjon av statsborgerskap

Statsborgerskap refererer til å tilhøre et bestemt politisk samfunn. Det vil si at statsborgerskap er det som uttrykker tilhørigheten til et individ i et gitt samfunn hvor han selvfølgelig aktivt deltar på alle nivåer. I Vesten har for eksempel borgeren en serie juridiske attributter og integrerer samtidig det politiske samfunnet i nasjonen han deltar i.

Å være borger av dette eller det territoriet innebærer å ha utviklet følelsen av tilhørighet og identitet til det geografiske stedet, og der man selvfølgelig vil samhandle sosialt med ansvar og ha rettigheter og respektere de relevante forpliktelsene som oppstår fra denne statusen.

For eksempel gir statsborgerskap en rekke rettigheter og plikter som må respekteres. Blant rettighetene kan nevnes stemmerett og valg av autoriteter som anses som relevante, samt å delta i noe godt som kommer fra fellesskapsdeltakelse. Forpliktelser inkluderer, som eksempel, plikten til å betale skatt; dette aspektet kan oppsummeres i samsvar med loven generelt.

Begrepet statsborgerskap for å referere til dette samfunnets deltagelse skyldes bruken av historiske omstendigheter som tar oss tilbake til den greske sivilisasjonen. På den tiden var den politiske organisasjonen sentralisert i hver by, som utgjorde en sann stat. Eksemplet på Athen er spesielt kjent, som besto i det første tilfellet av utøvelse av demokrati. I disse byene ble bare menn ansett som borgere, i den grad bare menn kunne ta våpen for å beskytte byen mot potensielle eksterne angrep. Denne forestillingen om statsborgerskap ble vedtatt og utviklet av det romerske imperiet.

Vær borger

Mens det kalles med begrepet borger til det individet som er naturlig, det vil si ble født eller er en nabo til et bestemt geografisk sted (stat) og som da som sådan er underlagt både sivile og politiske rettigheter som er innbefattet i gjeldende regelverk, er slik tilfelle av nasjonal grunnlov og nasjonale lover. For eksempel, som borger, er en person forpliktet til å overholde de forpliktelsene som kreves av ham, og han må også hevde sine rettigheter når det er hensiktsmessig.

Historisk har spørsmål som rase, utlendinger, etnisitet, religion, kjønn, alder og fødsel avgrenset pålydende borgere for dette eller det andre stedet, og har derfor vært grunnlag for utelukkelse av de som ikke fulgte noen av de de anses som obligatoriske.

Det har vært mange og anerkjente sosiale bevegelser som har kjempet mot diskriminering og for inkludering.

Det skal bemerkes at de som midlertidig oppholder seg i en nasjon og ikke har den nødvendige dokumentasjonen, ikke vil bli betraktet som borgere, men bare som innbyggere.

En borger i dag

For tiden, Borgerstatus oppnås fra et bestemt øyeblikk i menneskelivet som er identifisert med myndighetsalderen, en omstendighet der det anses at en person kan møte med tilstrekkelige kriterier og kapasitet forpliktelsene og rettighetene som sameksistens i samfunnet har for dem.

For øyeblikket hvor denne hendelsen med borgerintegrasjon finner sted, er det nødvendig med en rekke grunnleggende kunnskaper om atferden til samfunnet og dets politiske organisasjon.. Det er derfor under utdanningsprosessen som trener hver enkelt og som er obligatorisk, er obligatorisk innhold om innbyggerdeltakelse inkludert. I disse innser han hvilke rettigheter og forpliktelser studenten vil oppnå når de når tilsvarende alder.

På den annen side er det i dag vanlig at enkeltpersoner som har direkte forfedre med en annen nasjonalitet, søker om det før de tilsvarende organene, og fremlegger all dokumentasjon som beviser det. Det er også mulig å skaffe statsborgerskap til en nasjon ved å gifte seg med noen og etter et visst antall år har gått.


$config[zx-auto] not found$config[zx-overlay] not found