definisjon av zenith
Ordet Zenith har flere stavemåter, for eksempel Zenith eller Zenith. Når det gjelder dens etymologiske opprinnelse, kommer den fra arabisk. Når det gjelder betydningen, er seniten det nøyaktige punktet i himmelhvelvet som ligger over hodet til en observatør, det vil si i sin vertikale. I denne forstand må to ting spesifiseres:
1) I eldgamle tider ble det ansett at Jorden var i den sentrale delen av en kule, som hadde en synlig del og en annen som ikke var avhengig av observatørens halvkule (den synlige delen ble kalt "himmelsk hvelv") og
2) i middelalderens arabiske kultur utviklet astronomisk kunnskap seg, og det var arabiske forskere som fremmet kunnskapen om himmellegemene og introduserte begreper som senit eller, dens diametralt motsatte punkt, nadir.
Zeniten og vår posisjon på jorden
Hvis seniten er poenget med den himmelske sfæren med hensyn til observatørens stilling, betyr dette at hver enkelt posisjon har en viss senit (seniten til en person som bor i Madrid er forskjellig fra den som bor i New York). Hvis det er et sted som kalles senit for hver observatør, innebærer dette også at det under observatøren selv er en annen posisjon overfor seniten.
Det motsatte stedet er nadiren og refererer til den delen av himmelsfæren som strekker seg under vår horisont
Enten vi refererer til senit eller nadir, må vi indikere at disse punktene er en del av koordinatene til sfæren eller himmelkuppelen, som er en tenkt sfære der Jorden er i sentrum. På denne måten tilsvarer den himmelske nordpolen og sørpolen skjæringspunktet mellom polaraksen i forhold til himmelsfæren.
Fra en observatørs synspunkt, når vi ser på himmelen, oppfatter vi en slags stor kuppel over oss, og ved foten av kuppelen er horisonten. Denne visuelle oppfatningen er det som lar oss forklare at det i gammel tid ble forstått at Jorden var sentrum av universet, som er strengt kjent som den geosentriske teorien om universet.
En annen følelse av begrepet
Ordet zenith har en astronomisk betydning og blir samtidig brukt i hverdagsspråket gjennom en lokalisering, og når spesielt zenitten. Dermed når en person sitt høydepunkt når han oppnår maksimal prakt eller apogee innenfor sin aktivitet. La oss tenke på en idrettsutøver som er i det beste øyeblikket i karrieren.
I møte med denne vellykkede situasjonen kan det sies at en slik idrettsutøver har nådd sitt høydepunkt, det vil si størst mulig ære. Med denne lokaliseringen blir triumfen til noen vektlagt og det antydes at det er veldig vanskelig å oppnå større anerkjennelse.
Foto: iStock - RamCreativ
