definisjon av å vite

Ordet å vite vi bruker det mye på vårt språk for å betegne visdom, kunnskap som noen har i et emne, emne eller vitenskap.

Kunnskap og visdom som en person har om et emne eller emne

Hans kunnskap har ingen grenser.”

Når noen vet noe, det vil si at de har lært kunnskap, vil de være i stand til å ta riktige og nyttige avgjørelser som ville være praktisk umulig uten den kunnskapen.

En menneskelig kapasitet med stor verdi

Utvilsomt er kunnskap et iboende kjennetegn ved menneskeheten, som har blitt kontaktet fra forskjellige perspektiver innen fysikk og samfunnsvitenskap.

Tilførsel av kunnskap har en veldig relevant verdi i samfunnet vårt fordi det er nettopp de som vil være i stand til å åpne dørene for en bedre fremtid; kunnskap, som vi sa, tar oss ut av uvitenhet, men gir oss også muligheten til å løse problemer på en tilfredsstillende måte.

En person kan oppnå kunnskap, det vil si kunnskap om noe, gjennom sin erfaring, det vil si fra kontakt med det som er kjent, gjennom den mottatte utdanningen, det vil si at han tilegner seg gjennom undervisningen at noen gir ham den praktiske og teoretiske kunnskapen om et emne eller virkelighet.

Det skal bemerkes at levende vesener skaffer seg kunnskap og kunnskap om miljøet vårt takket være evner som: vegetativ, følsom og rasjonell.

I mellomtiden produserer det rasjonelle fakultetet hos mennesker kunnskap etter begreper, noe som gjør språket levedyktig og også bevissthet om hva som er sant.

Det er verdt å nevne at denne kunnskapen via begreper bare er levedyktig hos menn av fakultetet for forståelse.

Nå gir erfaring oss også mennesker kunnskap og kunnskap, selv om det er en ganske subjektiv kunnskap om den som gir opplevelsen.

I tilfelle vil det være sant for den som lever det.

Hovedforskjellen med kunnskapen ved begreper som vi nevnte linjene ovenfor er at begrepene som er uvesentlige, derfor uavhengig av erfaring, i og for seg er åpenbar informasjon.

Kilder til kunnskap

Kunnskap vil alltid utvikle seg i en sammenheng, slik er kulturen i et bestemt samfunn og kan komme fra forskjellige kilder: intuisjon (kunnskapen som kommer til oss umiddelbart fra kontakt med objektet), erfaring (kunnskapsresultater fra den erfaringen man gjennomgår), tradisjon (kunnskap overføres fra generasjon til generasjon), autoritet (når kunnskapen starter fra en referansekilde i politiske, moralske, vitenskapelige saker) og vitenskap (serien av rasjonell, sann og mulig kunnskap som oppnås på en metodisk måte).

Den kunnskapen er en konstant aktivitet og egen for individene, og derfor absorberer og behandler vi all informasjonen vi får fra omgivelsene.

Bekymring av kunnskap vil involvere forskjellige komplekse kognitive prosesser som: persepsjon, følelse, konseptualisering, språk, kommunikasjon, deduksjon, assosiasjon, blant andre.

Epistemologi er fagområdet som handler om å studere kunnskap

Til epistemologi Det er studiet av kunnskap, siden det er filosofiens gren som nettopp omhandler den.

Denne vitenskapen er en løsrivelse fra filosofien og derfor gjenstand for kunnskap, siden årtusener, var tilstede og okkuperte mennesket og filosofien.

Nettopp de klassiske og mest populære filosofene har vært spesielt opptatt av å forklare og analysere hvordan kunnskapsprosessen til menn er.

Kunnskap for Platon og Aristoteles

Så det er slik at to filosofiske ikoner som Platon og Aristoteles nærmet seg dette problemet fra sin egen tro.

Platon snakket om en ideell verden som ble representert av ideer og som antar den virkelige og sanne, mens den andre verden, den fornuftige, er en representasjon av den virkeligheten som ikke antar det autentiske på noen måte, men snarere det motsatte.

Og for sin del skiller Aristoteles mellom essens, stoffer og ulykker, og foreslår en mer realistisk visjon om kunnskap.

Over tid gikk andre filosofer fremover i betraktningene som Immanuel Kant som vil snakke om stadier i apparatet for kunnskap om mennesket.

Det motsatte begrepet er det av uvitenhet, som innebærer fravær av kunnskap om et spørsmål, emne eller vitenskap.

Andre bruksområder

Og også ordet know brukes mye på språket vårt for å referere til forskjellige spørsmål eller situasjoner som: å ha nyheter eller sikkerheten til noe, å være spesialisert i et eller annet emne, å ha en dyktighet, som et synonym for resignasjon, å ha list, smak som noe viser, når en ting ligner på en annen, minner den oss om noe.


$config[zx-auto] not found$config[zx-overlay] not found