definisjon av skriving
Å skrive er å representere ord eller ideer med bokstaver eller tegn på papir eller andre overflater.
Skrift kalles skriftøvelse med det formål å overføre ideer, skrive en avhandling, dokument eller fiktiv tekst, tegne musikalske notater og tegn, innskrive data eller annen handling for å transponere bokstaver og symboler på en gitt overflate.
Historien om skriving som et system for grafisk fremstilling av et språk dateres tilbake til 4000 f.Kr. Det er sammensetningen av en verbal kommunikasjonskode gjennom tegn registrert eller tegnet på en støtte som kan være et papir, en vegg, et bord og til og med en digital enhet som en datamaskin. Dermed må skriving tilsvare et gitt språk eller språk, delt av en eller flere personer som kan tolke ideene og konseptene som er nedfelt i skrivingen.
Skriving er en handling som foregår på alle slags felt og til ulike formål. En person kan skrive et notat, et dikt eller en hvilken som helst bokstavserie med det ene formål å uttrykke og holde dem for seg selv, som med en personlig journal. Skrift kan også brukes som et middel til å kanalisere historier, noveller, romaner og andre typer poetiske eller litterære tekster. Dette målet er estetisk, kreativt, kulturelt og er kanskje det som har beriket språket mest gjennom historien.
Skriving brukes uformelt for å kommunisere mer eller mindre relevant informasjon, for eksempel en samtale gjennom et direktemeldingsprogram mellom to venner. På den annen side brukes den også til et formelt formål i virksomheten, i juridiske og institusjonelle omgivelser, i arbeidsinnstillinger og andre. Det brukes også mye som et kommunikasjonsmiddel mellom to individer for emosjonelle formål, for eksempel et brev eller et kjærlighetsdikt.
Formålet med skrivingen er åpenbart uendelig, og utover muntlig språk, utgjør de det mest relevante middel for menneskelig kommunikasjon.
