definisjon av figurativ betydning

Figurativt språk er en del av vår daglige kommunikasjon. Det er måten å snakke på der en idé kommuniseres gjennom en annen, og begrepene som brukes har et forhold til den opprinnelige ideen. Denne språkformen er også kjent som figurativ forstand og brukes mye i litterære tekster, spesielt poesi. Den figurative forstanden er i motsetning til den bokstavelige forstanden, der ord brukes med sin strenge betydning.

Således vil vi i bokstavelig forstand si "Jeg er veldig tørst" og i figurativ forstand vil vi si "Jeg dør av tørst". Generelt brukes den figurative sansen for å gi språket en spesiell uttrykksevne, og samtidig er det en måte å si noe på med en viss intensitet og originalitet. Den brukes også til å gi et bilde av en idé.

Uttrykk for at man er begrenset

Tenk på noen som vil si noe, men bestemmer seg for å holde tilbake av en eller annen grunn. I dette tilfellet vil det sies at han "biter tungen" (her tilsvarer bildet av å bite tungen hans å være stille). Disse typer setninger har ikke problemer blant høyttalerne på et språk, selv om de kan skape forvirring blant de menneskene som lærer et språk. Det er veldig sannsynlig at en utlending med lite kunnskap om spansk vil forveksles med uttalelser som "å dø av sult", "å ha en lang tunge" eller "å le ut av latter".

Ulike bruksområder av den figurative sansen

Når de snakker på en dagligdags måte, bruker de som griper inn i en samtale den figurative forstanden for å understreke et budskap eller for å uttrykke en ironisk mening til en idé. La oss forestille oss at det blant en gruppe ledsagere er en som er preget av sin dårlige humor, og i denne omstendigheten er det noen som bekrefter "løven er i ferd med å brøle" (i dette tilfellet henvises personen med dårlig humor til).

I sammenheng med journalistisk informasjon dukker det opp uttrykk med figurativ forstand og på denne måten oppnås en større informativ innvirkning ("Madrid kaster mesterskapet overbord" eller "løperen nådde mål i støvete tilstand").

Innen litteraturområdet

I litteraturen er bruk av stilistiske ressurser veldig hyppig, som det er ment å pynte språket med og gi det en annen dimensjon enn den vanlige. På denne måten, med metaforer, metonymier og andre ressurser, er det mulig å gi ord en figurativ betydning (for eksempel "forfatterens angst foran den blanke siden").

Det er i poesien der den figurative sansen får en mer forseggjort dimensjon, siden dikteren forbinder ord med ideer utover vanlig språk.


$config[zx-auto] not found$config[zx-overlay] not found