definisjon av immanent
Ordet immanent refererer til det iboende for noe vesen eller som ser ut til å være samlet til det vesen på en måte som er uadskillelig fra essensen fordi det er en del av sin natur og derfor ikke er avhengig av noe ekstern. Det immanente er det som viser seg å være permanent og essensielt. Anvendelsen er immanent.
For sin del er den iboenheter et begrep som er nært beslektet med ordet immanent; immanens er den egenskapen til en kropp; for eksempel på ordre fra Filosofi En aktivitet klassifiseres som immanent til et vesen når handlingen til den samme vedvarer inni, det vil si når den har sin slutt i det samme vesenet, og dermed motarbeider begrepet transcendens, som innebærer å gå over en eller annen grense, den tid som vi anser som verden generelt er en slik grense.
I Baruch Spinozas filosofi, en populær Nederlandsk filosof fra 1600-talletGud er den immanente årsaken som er i motsetning til den overgangsårsaken til alle ting, da han var Gud, årsaken til alle ting som bor i ham, utenfor Guds eksistens kan ikke tenkes.
I mellomtiden er det flere begreper knyttet til ordet for hånden, for eksempel: umulig å skille, medfødt, uatskillelig, iboende, ordentlig og vesentligDerfor brukes de vanligvis som synonymer for ordet immanent.
