definisjon av demokratisk republikk
Konseptet med denne oppføringen består av to forskjellige begreper. Idéen om republikk kommer fra ordet res publica, som på latin betyr publikum, det vil si organisasjonen av staten som berører alle individer.
Slik sett ble den romerske republikken født som en form for statlig organisasjon for å unngå mulige misbruk av et individ som hadde all makt i hendene. Samtidig kan ideen om en republikk forstås i opposisjon til en annen regjeringsform, monarkiet. På den annen side er demokrati et ord av gresk opprinnelse, og det demokratiske blir folks makt. Med utgangspunkt i denne terminologiske presiseringen er det allerede mulig å detaljere de viktigste egenskapene til den demokratiske republikken som et generelt begrep.
Noen trekk ved de demokratiske republikkene
Alle land som stoler på denne regjeringsformen, har i teorien formålet å sikre at makten ikke er diktatorisk eller despotisk.
En av de viktigste mekanismene er maktseparasjon. Dette betyr at statens tre makter er uavhengige. Dermed er den utøvende makten i regjering av en nasjon, og dens høyeste representant er statsoverhode. Den lovgivende makten refererer til hvem som har makten til å lage lover, det vil si borgernes representanter. Den rettslige makten er i besittelse av rettsadministrasjonen (medlemmene av domstolene og domstolene som må anvende lovene som er kunngjort av de to andre makter).
Mekanismer for borgerdeltakelse (for eksempel gjennom vanlig avstemning) er viktige elementer i enhver demokratisk republikk.
Normalt styres alle demokratiske republikker av en grunnlov som etablerer det generelle juridiske rammeverket. Interessen til flertallet eller allmenne interesser er også en annen av prinsippene for denne regjeringsformen.
Demokratiske republikker i Øst-Europa
På slutten av andre verdenskrig ble en rekke østeuropeiske stater organisert under valør av demokratiske republikker (også kjent som folkedemokratier) som var underlagt sovjetmakt. Blant dem må vi trekke frem Den tyske demokratiske republikken, Folkerepublikken Polen eller Ungarn. Regjeringen til disse nasjonene innførte et styresystem som ikke hadde lite å gjøre med demokrati. Det skal ikke glemmes at i alle av dem var det et enkelt parti, det var ingen ytringsfrihet og et generalisert undertrykkelsessystem ble innført som radikalt avviker fra ideen om demokrati.
Vi kan som konklusjon bekrefte at den demokratiske republikken har et dobbelt aspekt: hva det betyr teoretisk sett i sammenheng med politikk og samtidig hva det i noen tilfeller har betydd i praksis. Til slutt bør det huskes at det i dag er nasjoner hvis offisielle navn er Den demokratiske republikken (for eksempel Nord-Korea eller Kongo).
Foto: iStock - loca4motion
