definisjon av skeptiker
Vi sier at en person er skeptisk når han har en tendens til å tvile på sannheten om noe. Holdningen deres har en tendens til å adlyde en væremåte, ifølge hvilken det ikke er rimelig å akseptere noe som sant uten tilstrekkelig bevis og til og med med tilstrekkelige data og elementer, kan skeptikeren opprettholde sine betenkeligheter med sannheten. Denne holdningen er mer enn en tilbøyelighet til temperament, siden det er en intellektuell og filosofisk strøm basert på tvil, skepsis.
Betraktninger om skepsis som en filosofisk tilnærming
Etymologisk skeptisk kommer fra gresk og betyr bokstavelig talt å undersøke nøye. Som en generell tilnærming begynner vi fra en idé: det er ingen absolutt kunnskap om noe. Derfor er det ikke mulig å holde noen kriterier som endelige og trygge. Denne betraktningen ble opprettholdt av noen greske filosofer i den antikke verden, spesielt Pyrrho. Det kom også kritikk mot den skeptiske posisjonen, ettersom det ble uttalt at det er en motstridende idé: hvis vi ikke kan være sikre på noe, er vi allerede sikre på noe, det vil si at vi ikke er sikre.
I filosofiens historie er det to store strømmer, den ene dogmatisk og den andre skeptisk. Mens dogmatisme søker rasjonell sikkerhet om et eller annet aspekt av virkeligheten, fremstår skepsis som en motsatt bevegelse. På en eller annen måte prøver den skeptiske tenkeren å stille spørsmålstegn ved overtilliten til fornuft eller tro.
Det er flere eksempler på rivalisering mellom de to posisjonene i tankens historie: en Platon som forsvarer sannheten mot noen sofister som stiller spørsmålstegn ved den eller rasjonalisme basert på solide prinsipper for fornuft møtt med empiri med en skeptisk ånd.
Skeptikere forsvarer ofte følgende argument: Hvis det var fast og sikker kunnskap, ville det ikke være noen endringer i innholdet i kunnskapen. Transformasjonen av kunnskap er med andre ord et bevis på at det ikke er noen endelig kunnskap. Følgelig tviler tvil på selve ideen om sannhet. Overfor dette argumentet argumenterer ikke-skeptikere det motsatte: endringen i kunnskap adlyder det permanente søket etter sannheten, så det er en sannhet.
Noen tenkere har understreket den positive siden av skepsis, og betrakter det som en bevegelse som fungerer som en brems for enhver form for ideologisk fanatisme. På den annen side hevder andre at holdningen til permanent tvil er intellektuelt skadelig, siden det er menneskelig praktisk å tro på noe og ha en fast overbevisning, ellers blir vi individer nedsenket i tvil og passivitet.
Foto: iStock - shvili
