definisjon av enkelhet
Ordet enkelhet brukes til å referere til en karakteristisk kvalitet på mennesket som har å gjøre med interesse for ting, gjenstander, opplevelser og enkle situasjoner. I denne forstand forstås enkelhet ofte som ydmykhet siden det er det som gjør individet mer fokusert, med føttene på bakken og med få pretensjoner av storhet eller bombast.
Enkelhet er den kvaliteten som gjør at et individ ikke er interessert i store materielle effekter, men heller at han kan utføre en livsstil basert på enkelhet og grunnleggende. Enkelhet kan også brukes på ånden, og det er her når det er relatert til interessen for ting som er mer transcendentale enn de enkle materielle objektene som florerer i vårt daglige liv, og som noen ganger kan få oss til å miste synet av det som er viktigst.
Enkelhet er karakteristisk for mange klosterordener, så vel som noen religioner som antar at jordisk liv med sin luksus og overdrivelse er ubetydelig ved siden av det himmelske livet som venter oss etter døden. Dette er grunnen til at disse religionene inviterer enkeltpersoner til å vende tilbake til kildene til livet, til naturen og til de enkle tingene som lar oss vie våre dager til meditasjon og nærme oss den tilsvarende Gud i henhold til tro.
Den nåværende livsstilen i mange samfunn betyr at dyder som enkelhet har falt i tilbakegang i møte med den permanente stimulansen til forbruk og den uopphørlige anskaffelsen av varer.
Enkelhet er imidlertid praktisk mulig til og med å være i miljøet i et slikt miljø fra å skaffe oss de nødvendige og grunnleggende produktene og artiklene for livet vårt, fra utviklingen av en komfortabel men ikke prangende livsstil og fra ressursen til situasjoner med lykke som ikke er relatert til forbruk men til levede opplevelser og med de rundt oss.
