definisjon av oppfinnelsen
En oppfinnelse er opprettelsen av et objekt, produkt, teori eller prosess som alltid innebærer endring av visse materier eller materialer. Som kjent er oppfinnelseskapasiteten nesten utelukkende menneskelig, og bortsett fra i noen få tilfeller har bare mennesket i naturen utviklet muligheten for å ta elementer fra den for å transformere dem til forbindelser med større kompleksitet og nytte.
Når vi snakker om en oppfinnelse, refereres det til to mulige måter å komponere et nytt element på: fra eksisterende elementer eller produkter (som generelt forbedres eller endres) eller fra bunnen av som et resultat av kanskje uventet og overraskende utvikling. Målet med oppfinnelsene kan derfor være tydelig, men det kan også etableres a posteriori hvis den aktuelle skapelsen er en konsekvens av prosesser som ikke tidligere er tenkt på. Imidlertid vil oppfinnelsen alltid innebære å avvike fra normen og de forhåndsinnstilte banene, enten vi snakker om tiltenkte oppfinnelser eller ikke.
Selvfølgelig kan menneskelige oppfinnelser også variere når det gjelder effektene: mens noen har hatt stor betydning for menneskeheten, er andre anvendelige for daglig bruk og kan derfor gå litt upåaktet hen gjennom hele historien.
Prosessen der mennesket kommer til å generere en oppfinnelse begynner normalt med behovet for å løse et problem, et problem eller forbedre noe som anses å være mangelfullt. Dette er øyeblikket da den aktuelle oppfinneren planlegger et nytt element eller produkt og etter å ha gjort det må gjennomføre det gjennom konstruksjonen av de tilsvarende strukturer (materiell eller abstrakt). Den siste fasen av en oppfinnelse har generelt å gjøre med bevis, begrunnelse eller testing av et slikt element for å kontrollere om dets virkning virkelig blir brukt til å tilfredsstille et slikt behov.
