transitive-intransitive verb - definisjon, konsept og hva det er
Intransitive verb er de som ikke krever mer informasjon og derfor er "selvforsynte". De er verb som gir presis og fullstendig informasjon. Tvert imot trenger transitive verb ytterligere informasjon, en avklaring som gir mening til det som blir sagt.
Transitive verb
Et transitivt verb er det verbet som nødvendigvis er ledsaget av et direkte objekt
Med andre ord refererer transitive verb til handlinger som krever et subjekt og et direkte objekt. Således, i setningen "Luis har kjøpt noen blomster", har vi følgende elementer: Luis er et aktivt subjekt, han har kjøpt er et transitivt verb og noen blomster er det handlingen utøves på, det vil si det er det direkte objektet . Fortsett med eksemplet i forrige setning, må det antydes at det kan sies med passiv stemme (noen blomster er kjøpt av Luis), og den samme emnet og den direkte objektstrukturen vil opprettholdes.
Transitive verb trenger utfyllende informasjon. På denne måten må verbet å søke ledsages av det som blir søkt (jeg leter etter en venn eller vi leter etter en restaurant). Det samme skjer med verb som har, kjøp, liker, overvinner, gjør, blant mange andre. Fra et grammatisk synspunkt har disse typer verb transitivitet, det vil si at de er orientert mot en viss informasjon, det direkte objektet. På denne måten ville det ikke være fornuftig å si "Jeg har" eller "vi kjøper", siden begge verbene trenger en spesifikasjon som tydeliggjør hva jeg har og hva vi kjøper.
Intransitive verb
Intransitive verb er verb som ikke trenger et direkte objekt for at en setning skal gi full mening
På denne måten uttrykker intransitive verb den motsatte ideen til de transitive. Noen intransitive verb er på flukt, tenke, resonnere, svømme, bli født, etc.
Imidlertid kan det samme verbet ha en transitiv eller intransitiv betydning. La oss se denne ideen med et konkret eksempel. I setningen "vennen min leser" er verbet å lese intransitivt fordi setningen gir mening, siden det ikke er nødvendig å si hva hun leser, men snarere refererer til det faktum at hun vanligvis leser. På den annen side, i setningen "min venn les skrekkromaner", har vi å gjøre med et verb med en transitiv verdi, siden det står hva vennen min leser. Dermed kan det samme verbet ha en transitiv eller intransitiv verdi, som vil avhenge av språkets kontekst.
Bilder: iStock - Allvisionn / Eva Katalin Kondoros
