definisjon av solidaritet
Det er kjent med begrepet solidaritet til den følelsen eller også betraktet av mange som en verdi, gjennom hvilken folk føler og anerkjenner forenet og deler de samme forpliktelsene, interessene og idealene, og som også danner en av de grunnleggende søylene som de er, det etablerer moderne etikk.På forespørsel fra sosiologi nyter begrepet solidaritet en spesiell deltakelse i denne sammenhengen , å være, som vi sa, en følelse som antar samholdet i de sosiale båndene som vil forene medlemmene i et gitt samfunn.
På denne måten sies det at en handling er solidarisk når den er rettet mot å tilfredsstille andres behov og ikke ens egen. Dermed uttrykker ideen om solidaritet støtte til en ekstern sak. I denne forstand er det en type hjelp eller samarbeid som innledes med en følelse av empati for andres forhold.
Solidaritet kan forstås fra et individuelt og kollektivt perspektiv og på den annen side som et sosiologisk fenomen relatert til menneskets moralske dimensjon.
Enkeltplanet
Hvis noen tar beslutningen om å hjelpe en annen person eller en gruppe i nød, tar de en altruistisk og sjenerøs handling, siden de gir opp en del av pengene sine eller tiden deres for å tildele dem til de som trenger det mest. Det er mange måter å gjennomføre denne typen handlinger på: gjennom en enkel deling, å jobbe som frivillig i en sosial enhet, sende et beløp til en frivillig organisasjon eller gi en betydelig økonomisk donasjon som den som er gitt av noen filantroper.
Det sosiologiske planet
Den franske sosiologen Emil Durkheim skilte mellom mekanisk og organisk solidaritet. Den første refererer til samarbeidet mellom primitive klaner, der enkeltpersoner etablerer fellesskapsbånd og kollektive følelser som fremmer gjensidig hjelp. Mekanisk solidaritet er derimot typisk for komplekse samfunn og utføres mellom individer som ikke er like, men som har betydelige forskjeller.
Noen evalueringer om konseptet
Konseptet med solidaritet minner oss om at det er den motsatte siden, mangelen på solidaritet. De to tendensene er en del av den menneskelige tilstanden og forekommer noen ganger samtidig, for eksempel i krig (krigen selv innebærer ødeleggelse av motstanderen, men i den finner altruistiske og uinteresserte handlinger sted).
Vi finner ideen om solidaritet i ulike sammenhenger. I de fleste religiøse tradisjoner er det således forslag knyttet til solidaritet (husk kristendommens medfølelse eller veldedighet). Plasser vi oss i koordinatene til etisk refleksjon, finner vi debatter om begrepet (for eksempel diskusjonen om altruisme versus egoisme). På den annen side kan man i selve ideen om staten oppleve en følelse av solidaritet (for eksempel handlinger fremmet av administrasjonen som tar sikte på å hjelpe de vanskeligst stillte).
I nyhetene som dukker opp i media, behandles spørsmålet om solidaritet ganske ofte (forslaget om å hjelpe den tredje verden med 0,7% av nasjonalt BNP eller flyktningproblemet er to klare eksempler).
Selv om solidaritet er en etisk verdi, utføres den noen ganger på en tvilsom måte (for eksempel når støtten som er gitt er mer av image-grunner og ikke som en autentisk forpliktelse).
Solidaritet innebærer opprinnelig uselvisk hjelp til andre. Det er imidlertid en klar verktøykomponent. Faktisk, hvis vi tilbyr vår raushet, vil vi føle oss bedre om oss selv, og derfor vil vi vinne på en eller annen måte.
Endelig er solidaritet en logisk konsekvens av menneskets sosiale dimensjon. I denne forstand har vi den naturlige impulsen til å tilfredsstille våre behov, men samtidig føler vi empati for andre, og denne følelsen er opprinnelsen til solidaritetshandling.
Bilder: iStock - Cylon / Miroslav_1