definisjon av sinn
Ordet sinn brukes til å beskrive det rommet der mennesker lagrer all kunnskap, så vel som minner, minner, oppfatninger, etc. Sinnet er normalt assosiert med hjernen, organet der alle mentale prosesser foregår. Imidlertid er tankekonseptet mer abstrakt og har å gjøre med det ikke-fysiske om ikke metaforiske rommet der alle fenomenene knyttet til resonnement og forståelse finner sted. Dermed blir det ikke snakket om sinnet når det refereres til dyr siden de ikke har en rasjonell struktur og derfor ikke rasjonaliserer alle hendelsene eller fenomenene som skjer rundt dem. En sinnssyk person er nettopp en person hvis mentale kapasitet endres etter å ha lidd av en eller annen psykose eller psykisk sykdom.
Ideen til sinnet, i motsetning til hjernens, er relatert til psykologisk disiplin, og det er derfor det har å gjøre mer enn noe med rasjonelle, følelsesmessige eller følsomme prosesser og ikke så mye med fysiske, fysiologiske eller medisinske problemer, selv om alle sammen er de også i slekt, på en sekundær måte.
Menneskets sinn er det abstrakte rommet der man oppbevarer eller lagrer elementer som kunnskap eller læring som han mottar gjennom hele livet, minnene og minnene som gjør at han kan styre sin daglige dag (som for eksempel tillater at man alltid gjenkjenner de samme menneskene og glemmer dem ikke dag etter dag), rasjonalisering av visse fysiske opplevelser eller følsomme stimuli (for eksempel at en viss lukt skyldes en viss omstendighet). Andre elementer som ligger i sinnet er også all frykt, bekymringer, traumer og smerter som en person opplever gjennom hele livet og som utvilsomt påvirker måten de håndterer andre på, men også måten de lever på. Din dag til dag.
