definisjon av faktavitenskap
Vitenskapelig kunnskap er normalt delt inn i to store blokker, formell vitenskap og faktavitenskap. Den første er alle disipliner av abstrakt art og som ikke tar for seg fakta, som matematikk og logikk. Det andre er de som refererer til empiriske eller faktiske fakta.
Generelle hensyn
Biologi, historie, kjemi, psykologi eller geologi er faktiske eller empiriske fagfelt, siden konkrete fakta eller data i alle studeres.
Biologi studerer materiens enkle struktur (cellen) og hvordan denne grunnleggende enheten utvikler seg til å danne levende organismer.
Historie refererer til noe konkret, settet med historiske hendelser. Kjemi fokuserer på de molekylære mekanismene som bygger virkeligheten.
Psykologi studerer menneskelig atferd.
Til slutt beskriver geologi fenomenene som finner sted i de forskjellige jordlagene.
Følgelig er disse fagene faktiske fordi deres studieobjekt er noe konkret, objektivt og målbart.
De har som referanse en slags reelt fenomen. Med andre ord, mennesker, dyr eller molekyler er observerbare virkeligheter.
Ekte fenomener kan forklares, forutsies, klassifiseres eller oppdages. I denne forstand er faktavitenskap alltid relatert til erfaring.
Faktavitenskap versus formell vitenskap
En matematisk formel er gyldig uavhengig av erfaring. Imidlertid er all matematisk formulering anvendelig på virkelige fenomener. En logisk resonnement er et sett med aksiomer og tegn som ikke har noe med den materielle virkeligheten eller den tidsmessige dimensjonen av hendelser å gjøre, men det er en formell struktur som kan projiseres på alle slags virkeligheter.
De formelle vitenskapene kan brukes i den empiriske verdenen, og parallelt kan den empiriske forklares gjennom et formelt språk.
Matematikkens hypoteser blir testet ut fra bevis, mens hypotesene om enhver faktisk disiplin blir testet ut fra noen empiriske data. Sannhetskriteriet i matematikk er den interne sammenhengen i en resonnement eller teorem, og sannhetskriteriet til en empirisk vitenskap er basert på bevis for fakta.
Kort sagt, i formell vitenskap demonstreres resonnement (for eksempel Pythagoras teorem) og faktisk vitenskapelige lover konfronteres med en del av virkeligheten (for eksempel er lovene om genetisk arv gjeldende for alle levende organismer).
Foto: Fotolia - radub85
