definisjon av syllogisme
Etymologisk kommer den fra den latinske syllogismus som igjen kommer fra den greske syllogismós. I henhold til sin semantiske sans er det foreningen av to cocepts, syn og logoer, som kan oversettes som en union eller en kombinasjon av uttrykk. En syllogisme er en struktur som består av to premisser og en konklusjon. I det er det tre begreper (dur, mindre og mellom) som presenteres som et deduktivt resonnement som går fra det generelle til det spesielle.
Et eksempel på en klassisk syllogisme vil være følgende:
1) alle menn er dødelige,
2) Aristoteles er en mann og
3) da er Aristoteles dødelig (i dette eksemplet vil hovedbetegnelsen være dødelig, den mindre betegnelsen vil være Aristoteles og den midterste termen vil være menneske).
Det må sies at ikke all syllogisme i kraft av å være en er nødvendigvis sant, men at for at den skal være gyldig, må den respektere visse regler, spesielt åtte.
Syllogismer ble opprettet for 2500 siden av Aristoteles som en del av logikken. Den grunnleggende ideen består i å trekke ut eller utlede en konklusjon fra to premisser, og for dette må en rekke slutningsregler følges.
Inferensregler for syllogismen
- Den første regelen refererer til antall termer, som alltid må være tre. Enhver variasjon i denne regelen vil skape en feilslutning, det vil si falske resonnementer med sannhetens utseende.
- Den andre regelen indikerer at mellomperioden ikke skal være en del av konklusjonen.
- Den tredje bekrefter at mellomperioden må distribueres i minst ett av lokalene.
- I følge den fjerde regelen må mellomperioden finnes i dens universelle utvidelse i minst ett av lokalene.
- Den femte regelen sier at det fra to negative premisser er umulig å få noen form for konklusjon.
- Den sjette sier at det fra to bekreftende premisser ikke er mulig å trekke en negativ konklusjon.
- I følge den syvende regelen, hvis et premiss er spesielt, innebærer dette at konklusjonen også vil være spesiell, og på den annen side, hvis et premiss er negativt, vil konklusjonen være like negativ.
- Den åttende og siste regelen hevder at det fra to bestemte premisser er umulig å komme til en konklusjon.
Litteraturen er til stede i våre mentale opplegg og i matematikk
I hverdagen bruker vi, bevisst eller ikke, denne logiske strukturen. Pensumene hjelper til med å tenke med et logisk kriterium. Imidlertid er det i matematikk der de er mest brukt. I denne forstand er resonnement og matematiske bevis basert på reglene for pensum.
