hva er havgrøft »definisjon og konsept

De dypeste enklaver av havene er kjent som havgraver eller sjøgraver. Det er et av de mest ukjente og samtidig mest gåtefulle stedene på planeten vår. Noen av disse gravene når 11 kilometer dyp.

Disse økosystemene har tre unike egenskaper: fravær av sollys, økt trykk og lave temperaturer.

Åpenbart er den mest avanserte teknologien nødvendig for å studere havets dyp, spesielt bruken av ekkolodd med høy oppløsning.

Havgraver utgjør en utfordring for det vitenskapelige samfunnet

Havgraver er av høy vitenskapelig interesse av flere grunner:

1) studiet av artene og mikroorganismer som bor der,

2) på disse stedene er det mulig å oppleve motstanden til noen materialer, da trykket i dem er mye høyere enn vanlig,

3) kunnskap om karbonsyklusen og

4) forståelse av klimatiske endringer og underjordiske strømmer.

Studiet av alle disse aspektene gjør havgravene til områder av stor interesse for det vitenskapelige samfunnet. Fra et økonomisk synspunkt, utsikter og øvelser etter oljesektoren i disse områdene. Uansett vurderer det vitenskapelige samfunnet at studiet av havdypet er på et veldig tidlig stadium.

Mariana Trench

Challenger Chasm i Mariana Trench er det dypeste stedet i havet og ligger sør for Marianene i Stillehavet. Den første utforskningen av denne grøften fant sted i 1875, og siden den gang har det blitt gjennomført flere ekspedisjoner (i 2012 var filmskaperen James Cameron den første personen som nådde det dypeste punktet på jorden alene, og gjorde det i en ubåt sponset av National Geographic).

Ifølge undersøkelsene som er utført, er dens eksakte dybde 11.034 meter, og dens dypeste punkt er kjent som Challenger Abyss, oppkalt til ære for den første engelske ekspedisjonen som ble utført i 1875 i korvetten HMS Challenger.

Alle slags nysgjerrigheter har blitt funnet i Mariana Trench, som store krepsdyr, gigantiske blekksprut, maneter, forskjellige former for plankton og encellede vesener som ikke finnes andre steder på planeten. Dyrene som bor på dette stedet spiser sedimenter som finnes i avgrunnslettene.

Det er en utfordring for marinbiologer å oppdage hvordan de forskjellige artene har kunnet tilpasse seg et så fiendtlig miljø, siden det må tas i betraktning at sollys ikke når denne dybden.

Bilder: Fotolia - sea / swillklitch


$config[zx-auto] not found$config[zx-overlay] not found