definisjon av behandling

I rettssfæren er det forskjellige og varierte tilfeller der de tilsvarende myndighetene handler for å gjennomføre en rettslig prosess. En av disse forekomstene, en av de viktigste, er behandlingsforekomsten. Vi forstår ved å behandle øyeblikket når en person eller enhet blir kompromittert med hensyn til løsning av en forbrytelse. I denne forstand er det viktig å påpeke at personen som blir tiltalt ikke blir beskyldt på det øyeblikket for skyld, men det anses heller at de kan ha et ganske direkte og klart forhold til den begåtte forbrytelsen. Det tilfellet der det avgjøres om personen eller enheten er faktisk skyldig eller ikke, i tillegg til å bestemme dens mulige frifinnelse eller straff, er rettssaken, høyere og neste instans for påtalemyndigheten.

Rettferdighet har sine midler og metoder for å løse konfliktsituasjoner, samt å avklare forbrytelser eller forbrytelser. I noen av tilfellene, når en person blir beskyldt for en forbrytelse eller forbrytelse, er det første som påtalemyndigheter og etterforskere må gjøre nettopp å utføre en etterforskning som gjør det mulig for dem å skaffe og analysere nyttige bevis for saken. I denne første fasen begynner man å avgjøre eller avgrense hvilken type forbrytelse, mistenkte (n) (som ennå ikke er forstått som skyldige siden det ikke er rettssikkerhet om det), motivet for forbrytelsen, etc. Undersøkelsesprosessen kan være veldig lang, avhengig av mengden bevis eller mangelen på den.

Når denne prosessen er avsluttet, reiser de som er ansvarlige for å ha gjennomført den til den tilsvarende domstolen sin formodning om mistanke om enhver person eller enhet. Det er dommeren eller retten sammensatt av tre dommere som etter å ha analysert informasjonen må avgjøre om personen blir avskjediget (det vil si frigjort fra all formodning om skyld på grunn av manglende fortjeneste) eller om han blir tiltalt, i så fall vil vi snakke om et mer åpenbart og direkte forhold til den utførte forbrytelsen. Selv om straffeforfølgelsen til en person ikke direkte innebærer skyld, betyr det at personen eller enheten det gjelder ikke umiddelbart kunne skilles fra handlingen. I noen tilfeller kan den behandlede personen forvares forebyggende hvis hans frihet blir ansett som en fare for løsning av saken.