suffiksdefinisjon
De suffiks det er en slags morfem (minimal språklig enhet hvis betydning enten endrer eller fullfører betydningen av et leksem) lagt til etter lexeme av et ord. Leksemen er en minimal leksikalsk enhet som mangler morfemer.
Så, suffikser er språklige sekvenser som blir utsatt i et ord eller et lexeme for å endre referansen, enten grammatisk eller semantisk; de er sammenføyd bak, i bunnen av det aktuelle ordet, for eksempel, frieri, dumt, blant andre.
Det bør tas i betraktning når du skriver et suffiks at derivatet som følger av foreningen av en base og et suffiks alltid vil bli skrevet i et enkelt ord.
Det er to typer suffikser, derivat eller bøyning. På nesten alle språk går derivater foran bøyninger, fordi derivater har en tendens til å være nærmere roten.
Noen eksempler på suffikser er: -aceous (krepsdyr), -aco (libraco), -ano (landsbyboer), -ario (konsesjonær), -azgo (frieri), -ble (bemerkelsesverdig), -ción (forbud), -dero (sprinkler), -dor (pratsom), -edo (eik), -ero (ingeniør), -eño (Madrid), -ico (journalistisk), -ismo (konservatisme), -ito lillebror), -menta (klær), -oso (glatt ), -trix (skuespillerinne), -udo (skjegget), -ura (wrap).
Det skal bemerkes at suffikser er en ganske utbredt prosess i de fleste menneskelige språk på oppdrag fra dannelsen av nye ord. Omtrent 70% av språkene som snakkes og skrives i denne verden bruker suffikser i stor grad og rundt 80% bruker det konsekvent.
Både prefiks og suffikser er ikke ord, men fester elementer som mangler autonomi som nødvendigvis er knyttet til et leksikalt grunnlag som de vil bidra med forskjellige viktige verdier til, noe som gir opphav til dannelsen av nye ord.
