theclickinggeneration.com

The Web, født i 1992 på CERN (Conseil Européen pour la Recherche Nucléaire) fra Genève ledet av Tim Berners-Lee, har gått gjennom flere evolusjonære faser, som har avansert i samsvar med dagens teknologier og den større kraften som lagene som får tilgang til den har fått.

Vi kan beskrive denne utviklingen i tre grunnleggende trinn, hvorav den første er

Web 1.0, som er originalen og urfamilien, preget av formidling av innhold i en retning

Den defineres ved hjelp av HTML-merkespråket (HyperText Markup Language), avledet fra XML, og ble født under beskyttelse av det vitenskapelige samfunnet som en standardisert måte å utveksle kunnskap på, uavhengig av hvilket datamaskinsystem som brukes.

Gjennom arbeidet i CERN syntes Tim Berners-Lee det var vanskelig for ham å utveksle informasjon med andre forskere fra andre sentre med forskjellige datasystemer, så han utviklet et system for å legge til rette for og standardisere denne praksisen.

Web 1.0 overgikk alle beregningene, og ble et standardisert system for publisering av alle typer informasjon, vitenskapelig eller ikke, for bedrifts- eller privatbruk.

Det originale nettet tillot ikke noen form for interaktivitet; innholdet ble publisert på serveren, og fra dette "dro" klientene dem til datamaskinene sine

Mens dette nettet ble populært, teknologi avansert og angående Internett, var de viktigste nyhetene som kunne påvirke nettet bredbåndsforbindelser som ADSL og fiberoptisk kabel, og innholdsadministratorer.

Samtidig gjorde brukervennligheten av Internett det til front-end av Internett, det vil si det synlige ansiktet som alle så, til det punktet å identifisere Internett med Internett.

Takket være dette ble fasilitetene som tilgangsleverandørene begynte å tilby, og ønsket om å få høre seg selv, født i

Web 2.0, som ikke er noe annet enn å legge til en sosial del på nettet, og en rekke teknologier som letter publisering av innhold,

som innholdsadministratorer eller CMS som igjen gjør blogger mulig, store eksponenter for det som en gang var eksplosjonen av Web 2.0.

Interaktivitet på nettet er født, fremdeles på en rudimentær måte, men det lar oss allerede samhandle med andre Internett-brukere og med de som administrerer nettsteder lettere enn tidligere, og uten å måtte sende en e-postmelding.

Når vi snakker om denne andre tjenesten, er det takket være Web 2.0 at ikke bare nettposttjenester blir popularisert, men andre tjenester som til da hadde hatt behov for sine egne klienter, og som fikk webgrensesnitt, og dermed lette bruken av sluttbrukere.

Det neste evolusjonstrinnet var Web 3.0, som utnytter all teknologi for å forbedre interaktivitet, samt gi nye måter å kommunisere på, og også søke og finne informasjon.

Det er Semantic Web, der elektroniske applikasjoner har tatt sentralt, fra Google Docs til Facebook til online spill.

Alt dette gjorde det mulig først og fremst av den enorme tilgjengeligheten av bredbåndsforbindelser og av utviklingen av nettlesere (nettlesere), som i et løp for å få et bredest mulig publikum, har innlemmet funksjoner og tillatt ting å gjøre som var utenkelige for noen år siden, for eksempel varsler i sanntid om oppdateringer av nettsteder.

Den såkalte "skyen" (Sky på engelsk), og som består av renhet i en lagring replikert på flere nettsteder som er på forskjellige steder, noen ganger forskjellige kontinenter, og muligheten for å lansere applikasjoner i nettlesere, har ført til etableringen av et nytt markedsføringsparadigme for programvare, som selger det ikke som et produkt, men som en tjeneste.

Dette gjør det igjen ikke lenger nødvendig å ha et bestemt operativsystem installert for å kjøre applikasjoner.

Det er også en tid du må tilpasse deg små og store skjermer, de fra smarttelefoner og de av smart-TV, og det begynner å være noe smart takket være stemmeassistenter som Siri, Google Now eller Amazon Alexa.

Og når vi har sett disse stadiene, kan vi spørre oss selv, er det Web 4.0? Ja, og det er et intelligent nettsted som vi allerede begynner å se "det lille benet"

fortsatt kjører web 3.0. Det vil være et allestedsnærværende nett, det av tingenes internett (IoT), som vil "forstå" hva vi forteller det, og som går utover hva dagens stemmeassistenter nevnt ovenfor er i stand til å behandle.

Dermed vil vi be en hvilken som helst enhet (som klokken eller kjøleskapet) om å “vi vil at en taxi tar oss til flyplassen om en halv time”Og vår forespørsel vil bli sendt til en online server som vil be om en taxi (som godt kan være et selvkjørende kjøretøy) med destinasjonen til flyplassen som allerede er angitt.

Bilder: Fotolia - Spectral / Julien Eichinger