definisjon av jurisdiksjon
Begrepet jurisdiksjon kommer til oss fra middelalderen, da var det vestlige samfunnet organisert i klart definerte og strukturerte sosiale klasser rundt aktivitetene de utførte. Dermed var jurisdiksjonen et sett med lover eller juridiske koder som tilhørte hver enkelt eiendom og som styrte aktiviteten, samt mange aspekter av dagliglivet. Charteret ble også forstått som et privilegium som kongen eller føydalherren ga sine undersåtter, slik at de kunne organisere seg sosialt og økonomisk. I dag brukes begrepet spesielt i rettslige og politiske riker.
Jurisdiksjonen antar alltid en forestilling om regionalitet, ikke nødvendigvis geografisk, men kanskje institusjonell eller administrativ. Charteret er som sagt settet med lover som tilhører en region og som identifiserer det, og dermed skiller det fra andre. Dette gjelder også institusjoner, for eksempel militær jurisdiksjon, religiøs jurisdiksjon, etc. Alle disse ideene innebærer at jurisdiksjonen er spesifikk for hvert studiefag, og at dens gyldighet da er konkret innenfor grensene til regionen eller institusjonen.
I tillegg er begrepet jurisdiksjon for tiden også mye brukt i den politiske sfæren når det refererer til rettighetene eller privilegiene som noen offentlige tjenestemenn har og som beskytter dem mot mulige politiske rettssaker, beskyldninger eller rettslige tiltak, mens de varer. Juridisk institusjon på det politiske området har til formål å gi politikere full frihet og sikkerhet slik at de kan utføre sitt arbeid uten å bli presset av private interesser. Imidlertid blir denne figuren ofte et problem hvis den aktuelle tjenestemannen handler ulovlig eller ulovlig og ikke kan prøves for sine handlinger før han forlater posten.
