definisjon av kultiverte ord
I ordinært språk er det viktigste at kommunikasjon er effektiv, det vil si at høyttalerne forstår hverandre. I noen sammenhenger bruker folk uvanlige ord. Det er kulturordene. Det er de begrepene som skiller seg ut for deres begrensede bruk. De er typiske for lærde mennesker og akademiske og høyt spesialiserte felt.
I daglig og daglig kommunikasjon er det ikke nødvendig å bruke kultiverte ord (også kalt kultismer). Hvis noen gjør det på en uberettiget måte, kan de betraktes som en pedantisk person, det vil si at de har en hovmodig, ikke veldig nær og elitistisk holdning.
Det er ingen tommelfingerregel om når du skal bruke kultiverte ord og når ikke. Korrekt bruk avhenger av høyttalernes situasjon. I en akademisk handling (presentasjon av en doktorgradsavhandling, for eksempel) er det nødvendig å bruke kultisme, siden en spesifikk kunnskap innebærer spesialisert terminologi, som er sjelden i dagliglivet. I den profesjonelle sfæren brukes også kultiverte ord, siden det er nødvendig å formidle strenghet og presisjon når man forklarer informasjon. Dette er hva som ofte skjer innen medisin, der spesialister i hver gren må bruke et høyt teknisk ordforråd og pasienter ikke er kjent med det. Når vi drar til legekontoret, ber vi ham derfor om å forklare helseproblemet vårt på en enkel måte.
Den samme ideen kan uttrykkes på mange måter. På en enkel måte, med klare ord som er forstått av de aller fleste, eller tvert imot, med kultiverte ord. I sistnevnte tilfelle kan taleren ha et problem hvis samtalepartneren ikke vet betydningen av kulturer. For å unngå disse ubehagelige situasjonene, er det praktisk å begrense kultiverte ord til veldig spesifikke situasjoner.
En annen av kultismens særegenheter er at det noen ganger er forvirring om de virkelig er det eller ikke. Noen kan si at et ord er kultivert (for eksempel adjektivet trukket tilbake) når det i virkeligheten virker rart for ham fordi det har litt ordforråd.
Det er begreper som kan betraktes som kult: tremebundo (skremmende), blid (med liten nåde), uberrimous (som bugner mye) eller epithet (adjektiv). Et annet åpenbart tilfelle av kulturer er bruken av latinismer: alter ego, cogito, culmen eller desideratum. Dette er ord som ikke skal brukes ofte, med mindre konteksten begrunner det (for eksempel et møte med latinlærere).
