definisjon av arbeidsdeling

I anskaffelsen av et hvilket som helst produkt for vårt forbruk er det en idé knyttet til det: direkte og indirekte inngrep fra mange arbeidere. Dermed, hvis vi kjøper en fotball, vet vi at bak den er det en serie produktive aktiviteter knyttet til den. Brikkene som utgjør prosessene og aktivitetene kan uttrykkes med en idé: arbeidsdelingen.

I primitive menneskelige samfunn var det allerede en rudimentær forestilling om arbeidsdeling

Mennene drev med jakt og fiske, i tillegg til å lage verktøy og forsvare samfunnet sitt mot angripere. Samtidig utførte kvinnene andre oppgaver: å oppdra barn, samle frukt og lage redskaper til det daglige.

Arbeidsdelingen i det kapitalistiske systemet

Teoretikere i det kapitalistiske systemet, for eksempel Adam Smith i det attende århundre, hevdet at nøkkelen til utvikling av rikdom i en nasjon ligger i arbeidsdelingen. Denne divisjonen antar spesialisering av arbeidere i veldig spesifikke oppgaver. Med denne produktive modellen som er typisk for kapitalismen, forlates den håndverksmessige aktiviteten der en produsent hadde ansvaret for flere oppgaver.

Arbeidsdelingen i marxistisk filosofi

Karl Marx hevdet at delingen av enhver arbeidsaktivitet uunngåelig fører til en ulik fordeling av rikdom. Således, mens noen eier produksjonsmidlene (kapitalistene), blir andre underordnede og tilpassede individer (arbeiderne).

På den annen side ender de med å skape differensierte sosiale klasser som en konsekvens av arbeidsdelingen. Denne omstendigheten er grunnlaget for det Marx kalte klassekamp, ​​det vil si den historiske konfrontasjonen mellom undertrykkere og undertrykte.

For Marx er denne situasjonen urettferdig og må overvinnes av et kommunistisk system der det ikke er noen privat eiendom og produksjonsmidlene tilhører samfunnet.

Arbeidsdelingen ved Emile Durkheim

Denne franske sosiologen fra 1800-tallet foreslo arbeidsdelingen basert på samarbeidsforholdet mellom individet og samfunnet der han bor. Dette forholdet har to plan:

1) solidaritet i primitive samfunn basert på gjensidig støtte mellom individer som danner et fellesskap og

2) solidaritet i komplekse samfunn, der hver enkelt har en spesifikk funksjon innenfor de generelle rammene av et stort sosialt nettverk.

Bilder: Fotolia. pavel_shishkin / vivali


$config[zx-auto] not found$config[zx-overlay] not found