musedefinisjon
Det er et periferiutstyr uten som - i en eller annen form - dagens datamaskiner ikke ville være forståelige, siden det tillater oss å samhandle med de allestedsnærværende grafiske grensesnittene.
Musen er en ekstern enhet (perifer) som kobles til datamaskinen eller til slutt en annen elektronisk enhet, slik at brukeren kan samhandle med det grafiske grensesnittet gjennom en peker representert på skjermen som kan beveges ved å bevege musen og noen knapper. på periferien som gjør det mulig å utføre tiltak i systemet.
For dette må operativsystemet være forberedt på å gjenkjenne bevegelser og tastetrykk utført i musen, noe som også maskinvaren må forberedes for.
Intuitivt har vi alle forestillingen om hva en mus er, men dette stykket har gjennomgått noen evolusjoner siden opprettelsen.
Musen ble oppfunnet av Doug Engelbart i 1967, og besto opprinnelig av en liten trekasse som oppfinneren hadde innarbeidet to små metallhjul festet til to akser, og en elektronisk mekanisme som tillot fangst og sending av posisjons- og bevegelsesinformasjon til datamaskinen. .
Selv om patentet ble gitt til Engelbart fordi ideen var hans, ble design og konstruksjon av den første prototypen utført av Bill English.
På grunn av den innvirkning som opprettelsen har hatt gjennom flere tiår, har Engelbart blitt anerkjent gjennom hele denne tiden med forskjellige utmerkelser og anerkjennelser. Og det er fremdeles nysgjerrig på at musen først ikke fikk stor suksess blant profesjonelle datasystemer.
I lang tid ble grafiske brukergrensesnitt sett på som en uprofesjonell måte å samhandle med datamaskinen på, og selv om mikrodatamaskinene som begynte å bli populære tidlig på 1980-tallet, inkluderte en, brukte de for det meste kommandolinjeoperativsystemer, som MS-DOS.
Følgelig ble den programvare For profesjonell bruk som ble solgt og levert med disse maskinene, ble det forberedt for bruk på kommandolinjen, med noen unntak som retusjering av bilder eller programmer for grafisk redigering, som hadde sitt eget grafiske miljø, forskjellig i hvert tilfelle.
Apple var den første dataprodusenten som sterkt valgte det grafiske miljøet som en måte å samhandle med datamaskinen på og følgelig også ved bruk av musen.
Apple ble fulgt av Microsoft med Windows, et grafisk miljø som opprinnelig kjørte på MS-DOS, og som fra 1995 allerede har etablert seg som et av alle operativsystemene. Dette førte til at musen ble brukt mye også innen produktivitet.
De første kommersialiserte musene tillot bevegelse ved hjelp av en ball ved basen, hvorfra bare en del stakk ut, som berørte to akser som var ansvarlige for å overføre bevegelse.
Denne teknologien har vart i mange år og er erstattet av optiske mus og lasermus.
Mus med optisk teknologi er avhengige av bildesammenligning mens de er på farta.
For å gjøre dette har de et lite kamera inni, og et bildegjenkjenningssystem som beregner forskjellene i hvert øyeblikk av "bakken" som trer på mus når du flytter.
Laserteknologi avgir en stråle som er umerkelig for mennesker, som utfører den samme funksjonen.
Sistnevnte er normalt den mest brukte, da det er mekanisk enklere og også mer presist.
I tillegg til den teknologiske utviklingen, har mus også tatt i bruk forskjellige former over tid, drevet av behovet for å tilpasse periferien til forskjellige former for bruk eller enheter.
De styrekule det er ingenting annet enn å snu en mekanisk mus (av balltypen) opp ned, vanligvis på en bærbar PC eller en separat enhet designet for å brukes på steder med liten plass.
Det er en type mus som praktisk talt ikke er i bruk, men som noen merker fremdeles lager kopier av.
De trackpoint bytt ut ballen med en liten, delvis bevegelig knapp, vanligvis plassert midt på tastaturet.
Selv om flere produsenter har brukt denne varianten (som Dell), ble den et kjennemerke for IBM. Den store fordelen den ga, er at den tillot å spare plass på bærbare datamaskiner, en alltid verdsatt vare.
Fremdeles i dag inkluderer Lenovo-datamaskiner (IBMs arving i mikrocomputerfeltet) denne pekeenheten.
Hva er fremtiden til musen? Vi vil fremdeles se det lenge på pultene til arbeidsbordene våre, men det er et problem som i det lange løp ender med å forsvinne. Erstatningen vil mest sannsynlig være stemme, hvis anerkjennelse gjør sprang på alle elektroniske enheter, det være seg datamaskiner eller andre personlige enheter som datamaskiner. smarttelefoner og nettbrett.
Berøringsskjermer eller gestkontroll foran et kamera innebygd i enhetene (brukt for eksempel i smarte TV-er) er to andre elementer som på sikt kan klippe gresset under føttene på musen.
Foto: Fotolia - nyul
