definisjon av fixisme
Det store mangfoldet av arter er et tema som har tiltrukket interessen hos biologer og det vitenskapelige samfunnet generelt. For å gi en forklaring på dette komplekse fenomenet er det utviklet to referanseteorier: fixisme og evolusjonisme. En tredje forestilling, kreasjonisme, er inspirert av religiøs tro som artene er skapt av Gud.
Fra fixisme til evolusjonisme
I IV-tallet f.Kr. hevdet filosofen Aristoteles at artene opprettholdt sine fysiologiske og anatomiske egenskaper på en uforanderlig måte. Med andre ord endres ikke levende ting over tid, og funksjonene deres er permanente eller faste. Denne oppfatningen ble opprettholdt til det attende århundre med forskere som Cuvier eller Linné.
Senere foreslo den franske naturforskeren Jean-Baptiste Lamarck en alternativ teori, transformisme. I følge det inneholder arter progressive endringer over tid, og arter er på en eller annen måte underlagt en evolusjonær mekanisme.
Den vitenskapelige tilnærmingen til fixisme knyttet til den kreasjonistiske visjonen, siden Gud er den som har skapt de levende artene, og disse bevarer deres essens og egenskaper uforanderlig. Logikken til fixisme var basert på ideen om Guds uforanderlighet og fullkommenhet (Guds skapelser må nødvendigvis være perfekte fordi det motsatte ville være å innrømme at et perfekt vesen skaper noe ufullkommen, og dette spørsmålet ville være en åpenbar motsetning).
I følge visjonen til fixistene og kreasjonistene ble fossiler tolket som restene av dyr eller planter som forsvant etter den universelle flommen som er nevnt i Bibelen.
Lamarckism introduserte gradvis ideen om evolusjon. I følge Lamarck hadde de forskjellige artene således endret seg for å tilpasse seg de tilsvarende naturlige habitatene. I denne forstand stammer nåværende livsformer fra andre livsformer fra fortiden. Disse prinsippene satte spørsmålstegn ved avhandlingen om fixisme, men tjente som det teoretiske grunnlaget for et nytt paradigme, Charles Darwins evolusjonsteori.
Evolusjonsteorien markerte slutten på fixisme som en vitenskapelig teori
For Darwin er arter underlagt en prosess eller lov om naturlig utvalg. I denne forstand transformerer eller utvikler dyr seg fordi forskjellige mutasjoner vises i avkommet som favoriserer en bedre tilpasning til miljøet, og disse mutasjonene arves av påfølgende generasjoner (for eksempel kan en kanin som er født med en større pels bedre beskytte seg mot kaldt og dette nye trekket overføres til fremtidens etterkommere til det endelig blir valgt ut av arten selv som en helhet).
Foto: Fotolia - akrogame
