definisjon av proselytisme
Proselytism er handlingen som tar sikte på å få nye tilhengere eller proselytter. I sin opprinnelige forstand ble den brukt til å referere til evangelisering fra de første kristne, men med tiden gikk den til politisk handling. Dermed prøver en religiøs eller politisk leder å skaffe tilhengere for sin sak for å styrke prosjektet sitt. Uansett handler det om å overbevise andre og for dette tyr vi til talekunst, det vil si forførelse gjennom ord.
Begreps pejorative sans
Til tross for at det er et nøytralt begrep og at det i prinsippet ikke inneholder en negativ ladning, blir det i praksis brukt i nedsettende forstand. Således betyr uttrykket proselytisering at noen prøver å overbevise andre om deres egen fordel. Slik sett ligner proselytisme demagogi. Begge begrepene er en del av beskyldningene som visse politiske tilnærminger og strategier mottar, spesielt under valgkampanjer. Valgkampanjen er kort sagt paradigmet for politisk proselytisme. I de fleste kampanjer smykker ledere budskapene sine, minimerer svakhetene og forstørrer rivalens, tar til en høyt beregnet iscenesettelse, og alt blir verdsatt som en teatralsk iscenesettelse og derfor som en proselytiserende strategi i den verste forstand av begrepet.
Å beskylde noen for proselytisering er å tillegge dem en uverdig intensjon basert på egeninteresse og ikke til fordel for andre.
Den proselytiserende debatten
Fra et religiøst synspunkt er dette ordet forbundet med en viss kontrovers. I følge den kristne posisjonen er proselytisme helt legitimt og bør ikke forstås negativt, siden den kristne doktrinen forsvarer evangelisering som en måte å vitne om Guds ord, noe som betraktes som en moralsk forpliktelse og et forskrift om lære. I noen land med en forankret religiøs tradisjon anses imidlertid proselytisering av uoffisielle religioner som ulovlige og i strid med de etablerte juridiske rammene.
Begrepet etymologiske opprinnelse
Ordet kommer fra det greske ordet proselytisms, som refererer til religiøs lære som prøver å overbevise mennesker som har tro på å forlate dem og konvertere til den antatt sanne religionen.
Hvis vi tar hensyn til dets etymologiske betydning, er det rimelig at ordet har fått en nedsettende betydning, siden det å anta at andre tar feil og at de må konvertere til den autentiske religionen, er en form for intellektuell dogmatisme.
Foto: iStock - elleon
