definisjon av kopulative og predikative setninger
De kopulative setningene er de som er dannet av verbene ser, estar, og vises, så vel som en verbal omforming dannet av disse verbene. I disse setningene er det alltid en attributt som følger verbet. Dermed "Sara er japansk", "Manuel er sekretær" eller "Luisa er fra Barcelona", blir verbformen ledsaget av noe attributt (et attributt kan være et substantivuttrykk, et adjektivuttrykk eller en preposisjonsuttrykk).
I kopulative setninger er predikatet ikke verbalt, men er av den nominelle typen
Disse setningene kalles copulative fordi verbformene ikke i seg selv har full betydning, og deres funksjon er å forene subjektet og attributtet eller predikatet. Setningen "Gabriela er min venn" er kopulativ fordi den bruker verbet til å være, som forener emnet med et attributt.
Det skal bemerkes at predikatet i kopulative setninger kalles et substantivpredikat.
Predikative setninger
Predikative setninger består av andre verb enn ser, estar eller likhet. Imidlertid kan disse setningene også bestå av kopulative verb med predikativ verdi. Dermed "María er fra Bogotá" og "María er i Bogotá", den første er en kopulativ setning fordi det å være fra Bogotá innebærer en iboende kvalitet for subjektet og i den andre er i Bogotá en omstendighetssituasjon.
Disse setningene består alltid av et emne og et verbalt predikat, så lenge kjernen i det verbale predikatet ikke er et kopulativt verb. Slik sett snakker vi om et verbalt predikat når verbet i setningen ikke skal være, å være eller å virke.
I setningen "Sara danser" er det predikativt fordi verbet som brukes ikke er, skal være eller skal virke, og dessuten fordi verbet å danse har en full betydning og ikke trenger noen type attributt for setningen å lage føle.
Ulike kriterier for klassifisering av setninger
Skillet mellom kopulative og predikative setninger er basert på verbets natur. Men setninger kan klassifiseres på andre måter:
1) hvis vi tar høyttalerens intensjon i betraktning, er det uttalende, spørrende, utropstegn, tvilsomme, tvingende eller ønskelige setninger,
2) hvis vi tar hensyn til behovet for et direkte objekt, vil vi snakke om transitive eller intransitive setninger,
3) hvis medlemmene som danner en setning blir tenkt på, vil det bli talt om en enkelt bimembre bønn og
4) hvis handlingen uttrykt i verbet faller på seg selv, er det en reflekterende setning, og hvis handlingen deles, er den en gjensidig setning.
Foto: Fotolia - monikakosz
