definisjon av ode
Ode-konseptet er en del av litteraturens terminologi og spesielt av en av dens poetiske sjangre, den lyriske sjangeren. En ode er en sammensetning i vers, hvis hovedkarakteristikk er tonen til ros eller opphøyelse som er viet til å berømme en karakter eller en idé. Det er en sjanger der dikterens subjektivitet uttrykker en følelse av beundring og hengivenhet. Du kan si at oden er som en hyllest i form av et vers.
Kjørt i det gamle Hellas av poeten Pindar
Som de fleste litterære uttrykk dukket oden opp i sammenheng med den klassiske verden, spesielt i det gamle Hellas, med poeten Pindar som hovedforløper. Denne typen poesi begynte med å iscenesette med musikalsk akkompagnement (med en stemme og et musikkinstrument som lyra eller i form av et kor). Med den musikalske ressursen ble en mer lyrisk tone oppnådd.
Kjennetegn ved Odes
I sin klassiske versjon presenteres denne sjangeren i vanlige strofer og med varierte rim. Det valgte temaet er relatert til noen historisk begivenhet (seieren til en idrettsutøver i de olympiske leker eller prestasjonene til en berømt kriger), selv om det også kan referere til opphøyelse av kjærlighet, en dyd eller en følelse av oppfyllelse.
Gjennom litteraturhistorien har oden blitt brukt av den latinske dikteren Horacio og senere av en hel rekke kjente diktere: Garcilaso de la Vega, Petrarca, Fray Luis de León eller Federico García Lorca. I det tjuende århundre dyrket den chilenske forfatteren Pablo Neruda denne sjangeren med en ny dimensjon, siden oder er viet til de enkleste og nærmeste tingene (i sitt arbeid "Elementary Odes" opphøyet han løk, vin eller byen Valparaiso).
Ode til glede
Vi har allerede nevnt at oden opprinnelig ble ledsaget av musikk. Denne sammensmeltningen skjedde igjen på 1700-tallet da Beethoven ga musikalsk form til "Ode to Joy" av den tyske dikteren Schiller. Dette musikkstykket er kjent som den niende symfonien og er EUs offisielle hymne.
Selv om den musikalske symfonien er den mest kjente og mest populære, bør det ikke glemmes at dens opprinnelse og inspirasjon ligger i Schillers ode. I dette diktet er frihet opphøyet som en sti som fører til glede. Den ble skrevet i den historiske konteksten av den franske revolusjonen, en begivenhet som var veldig suggestiv for en romantisk dikter som Schiller.