definisjon av overbevisning
Ordet overbevisning kan brukes til å referere til forskjellige spesifikke situasjoner og omstendigheter. Generelt sett er overbevisning en sterk og fast tro på noe eller noen. Overbevisningen har altså å gjøre med forestillingen om tro, sikkerhet og aksept mot noe, noen eller noe fenomen som kan eller ikke kan være innenfor vår rekkevidde. Ideen om overbevisning innebærer også en viss utfordring siden det er noe som kommer fra et individ, i mange tilfeller forstått som en følelse som ikke kan forklares, men som har å gjøre med å være sikker eller være sikker på denne eller den tingen.
Generelt sett er overbevisningen som et individ kan ha mot noe eller noen, etablert fra en kompleks sammenheng av elementer som deres erfaringer, historie, forhold osv. Samtidig er det riktig å si at uansett objektet de tror på, har alle mennesker behov for å ha sterke overbevisninger siden de ofte gir sikkerhet og samarbeider om å etablere sin egen identitet. Å være overbevist om noe er det som gir oss personlighetstrekk som kan deles av andre individer eller ikke, og som betraktes som meninger, måter å forstå verden på, følelser, opplevelser, etc. Mange ganger kan en persons dype overbevisning overdrives til en annen som ikke deler dem, men de kan være til stede på forskjellige måter og i forhold til veldig forskjellige emner.
Ordet overbevisning brukes også på det juridiske feltet. En overbevisning er resultatet av en rettssak, hvis resultat er å finne tiltalte skyldig og dermed gjøre ham til en domfelt eller gjenstand for å bli satt i fengsel. Overbevisningen vil med andre ord være byrden på år eller tid som tiltalte må tjene for å ha begått en viss forbrytelse.
