definisjon av moderne historie
Historiens periode kjent som Moderne historie Det er en som ligger mellom middelalderen og samtiden. Selv om begynnelsen svinger mellom to hendelser som Konstantinopels fall i tyrkenes hender (i år 1453) eller oppdagelsen av Amerika av europeerne (1492), er fullføringen lettere å skille mellom og anses tradisjonelt å være den året for den franske revolusjonen (1789) som den siste milepælen i denne perioden. Normalt da ligger moderne historie mellom 1400- og 1700-tallet.
Et av hovedegenskapene til moderne historie er overgangen fra teosentrisme (alle disse filosofiske-teologiske teoriene og resonnementene som er sentrert om Gud) til antroposentrisme (ideer som setter mennesket som sentrum av universet). Med antroposentrisme vil det moderne mennesket ty til rasjonelle, vitenskapelige og realistiske verdier for å forstå verden han lever i, og la religion eller teosentriske verdier til side som sentrale elementer i livet sitt. I tillegg betydde moderne historie for mange tenkere det første øyeblikket av fullstendig enhet mellom sivilisasjonene på hele planeten siden de europeiske navigatørene kom til å forene seg og kjenne det meste av den ukjente verden til nå.
Denne situasjonen vil bli synlig i de dype endringene som vil markere denne perioden, og blant dem må vi nevne det vitenskapelige fremskrittet som vil tillate mennesket å skape nye navigasjons-, tekniske og til og med kommunikasjonsinstrumenter (som trykkpressen), teorier om jordens rundhet og om plasseringen av planeten vår i universet (som vil være rundt solen og ikke omvendt som det ble trodd før nå), spørsmålstegn ved etablerte religioner (gjennom fenomener som reformasjonen eller fødselen av nye religioner som anglikanisme, kalvinisme eller protestantisme), etablering av det kapitalistiske økonomiske systemet basert på fornuft og kraften til individualisme og til slutt utviklingen av humanismen og renessansen i den kulturelle sfæren (tankesystemer og kunstneriske henholdsvis hvem som vil ha nye interesser og mål når det gjelder å representere universet).
Nasjonalstatene som begynte å danne seg i stedet for middelalderens konger med atomisert kraft, hadde også en viktig plass i denne perioden. Da vil store herskere dukke opp som var preget av å konsentrere all makt og som forsøkte å forene territorier, administrasjoner og kapasiteter.
Blant de viktigste karakterene i moderne historie må vi nevne Christopher Columbus, Galileo Galilei, Carlos V, Felipe II, Luis XIV, Martin Luther, Juan Calvino, Johannes Gutemberg, Enrique VIII, Nicolás Copernicus, Hernán Cortés, Francisco Pizarro, Leonardo Da Vinci , Miguel Ángel, Sandro Boticelli og mange andre.
