definisjon av din standarder
DIN-normer er de tekniske standardene for kvalitetssikring av industrielle og vitenskapelige produkter i Tyskland.
DIN-standardene representerer forskrifter som gjelder handel, industri, vitenskap og offentlige institusjoner angående utvikling av tyske produkter. DIN er et akronym for 'Deutsches Institut für Normung', eller 'German Institute for Standardization', som er institusjonen, basert i Berlin og etablert i 1917, som tar for seg tysk standardisering. DIN utfører de samme funksjonene som internasjonale organisasjoner som ISO.
DIN-standarder søker å samsvare med den såkalte "vitenskapstilstanden", og garanterer kvalitet og sikkerhet i produksjon og forbruk. Noen ganger påvirker reguleringen av DIN-standarder regelverket til andre internasjonale standardiseringsorganer.
DIN kan klassifiseres som "grunnleggende av generell type" (standarder for formater, typer linjer, merking og andre), "grunnleggende av teknisk type" (standarder for egenskaper ved mekaniske elementer og utstyr), "av materialer" (standarder for kvalitet på materialer, betegnelse, egenskaper, sammensetning osv.), "av dimensjoner av deler og mekanismer" (normer for former, dimensjoner, toleranser). Og de kan også klassifiseres i henhold til deres anvendelsesområde, for eksempel "internasjonal", "regional", "nasjonal" eller "bedrift".
Disse reglene er klassifisert med forskjellige tall og regulerer alle slags aspekter av økonomisk og produktivt liv i Tyskland. For eksempel definerer DIN 476-standarden formater og størrelser på papirer som offisielt må vedtas.
Bruken av DIN-standarder kan for eksempel sees i verktøyfremstilling. Et tilfelle er utvikling av deler som en nøkkel, der DIN regulerer spenninger, toleranser og flere spesifikasjoner angående sluttproduktet.
At et produkt overholder DIN-standarder er ofte og for kjøper og bruker av det samme en garanti for tillit, sikkerhet og kvalitet.
