hva er praksis »definisjon og konsept

Ordet praxis kommer fra gresk og betyr praksis. Begrepet praksis må forstås i opposisjon til teoribegrepet.

Skillet mellom teori og praksis

I vanlig språkteori og praksis er forskjellige og samtidig komplementære ideer. Dermed er kunnskap teoretisk når den presenteres fra begreper, formler, prinsipper og ordninger langt fra hverdagsdimensjonen. Praxis eller praksis er den konkrete utførelsen av teorien, det vil si utførelsen gjennom en eller annen prosedyre.

Hvis vi tenker på matematisk kunnskap, har vi å gjøre med teoretisk kunnskap, men gjennom matematikk kan vi løse reelle og praktiske situasjoner. I sammenheng med databehandling lærer mange brukere å håndtere forskjellige enheter ganske enkelt ved å øve, men dette er mulig fordi det er en generell teori på dataspråket. Disse to eksemplene refererer til gjensidig avhengighet mellom praksis og teori. Slik sett forutsetter all praksis en teori og all teori har en praktisk projeksjon.

Praxis som et filosofisk begrep

For de første greske filosofene kunne ideen om praxis brukes på alle ikke-kontemplative og ikke-teoretiske menneskelige aktiviteter. Med andre ord, gresk filosofi skilte mellom intellektuelle prosesser og materielle prosesser. Dermed utførte en gresk matematiker som studerte geometriske former en teoretisk oppgave, mens en pottemaker utførte en praktisk aktivitet.

Konseptet med praksis ble antatt av noen marxistiske filosofer, som laget begrepet "filosofi om praksis"

For marxistiske tenkere utgjør menneskelig praksis (for eksempel arbeid eller sosiale forhold) en viktig kilde til informasjon for å bygge en teoretisk tilnærming. For marxismen må teoretiske postulater forbinde seg med tingenes virkelighet, med praksis.

Ideen om praksis er veldig til stede i en strøm av filosofi, pragmatisme. Denne trenden har utviklet seg spesielt i USA gjennom det 20. århundre. De grunnleggende prinsippene for pragmatisme er som følger:

1) kunnskap eller sannhet om noe kan ikke ignorere dens praktiske effekter og

2) sannheten om en sak eller en moralsk dom innebærer nødvendigvis en vurdering av dens konkrete nytte. I denne forstand unngår filosofene i denne strømmen intellektuelle stillinger og forstår filosofisk refleksjon som et instrument til tjeneste for livet.

Bilder: iStock - tiburonstudios / FangXiaNuo


$config[zx-auto] not found$config[zx-overlay] not found